HVIS det er sant at finansministeren vil foreslå å stoppe taxfree-salg av tobakk og alkohol, og ryktet om forslag til reduksjon i barnetrygden er sant, må noen i Arbeiderpartiledelsa umiddelbart sette foten ned! Også en finansminister må da vel holde seg til vedtatte programmer oig valgløfter! Ellers blir det “styrt avvikling” med FrP og H suksess fram mot kommende valg.

I tillegg kommer det man kan lese om manglende oppfølging av NTP / samferdselssatsing, bl.a. reagerer Rita Ottervik kraftig på 0-statlige kroner til E6 sør for Trondheim, og saken om nedskjæringer i politiet, trass i at justisministeren tydelig har lovt det motsatte! Kommuneøkonomien er ikke blitt fokusert så mye hittil, men her er det heller ikke rom for nedskjæring!

Arbeiderpartiet skal bygge på allmenn tillit til at man følger programmene og valgløftene. Jeg har mye pent å si om regjeringens politikk: Motkonjunkturpolitikken har vært forbilledlig, men man må de ikke “skjære ut” nå i innstramninger på feil plasser for å komme tilbake på handlingsregelen.

Torger Størseth
Stjørdal

Fargeveiledning:
• Kartlegging av hva slags farger som kler deg og hvorfor
• Du får se i praksis hva slags farger som kler deg – du lærer om basisfarger og tilleggsfarger og hvordan du kan kombinere

• Du lærer hvordan du bruker en fargepalett som hjelpemiddel til å se om du har funnet riktig farge.
• Du får tips og råd om hud, hår og makeup
• Vi bruker det som finnes i klesbutikkene som materiale og vi finner dine farger direkte ut fra de mulighetene som finnes der og da.

Det første vi ser når vi kommer inn i en butikk er FARGENE. Når du vet hva slags farger du kler best, vil du raskere eliminere bort de du ikke kler og ergo unngå å ta med deg unødvendige plagg inn i prøverommet.

Det er viktig å tenke helhet når vi velger farger. Det er mer enn bare VARME og KALDE farger. Om fargene er SKARPE eller DUSE, LYSE eller MØRKE er også viktige faktorer.
Når vi har på oss riktige farger ser vi sunne og friske ut. Ved feil farge opp mot ansiktet, kan konsekvensen være at vi ser gustne og slitne ut.

Stilveiledning:
• Kartlegging av din stilpersonlighet og hva du ønsker å oppnå med konsultasjonen.
• Hvilken kroppsfasong, hva slags proporsjoner og skala du har
• Triks og knep for å skape harmoni og balanse, skjule problemområder og fremheve det du er fornøyd med
• Hva slags snitt/fasong, lengder, mønstre og tilbehør passer deg.
• Vi går i butikker som passer din stilpersonlighet og din lommebok

Når du vet hva som passer til deg og din kropp, kan du eliminere bort mye FØR du tar det med inn i prøverommet, og ergo spare tid og penger ved event. feilkjøp.

*Bli inspirert, lær og forstå hvem du er og hvordan tilpasse dette på deg. Få teori rett over i praksis ved å bruke butikkene som arbeidsredskap og inspirasjon.

Pris: Kr.3500 – 4 timer*

Bestill time til Imagekonsulent Monika Viken Leithe på H2 ellemelle tlf.74 27 32 18 eller online www.e-m.no
Har du spørsmål kan du sende det på mail til firmapost@e-m.no

Høgskolen i Narvik har som hovedmål: å utdanne ingeniører på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør, spesielt for Nord-Norge.

I dag er studieretning bygg med sine over 200 studenter den største studieretningen ved høgskolen. Studiet er også det eneste byggtilbudet på bachelor- og masternivå i landsdelen.

I år er det 40 år siden studiet startet i Narvik. Gjennom alle disse årene er det blitt utdannet mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

Kjenner du noen aktuelle poder som står for valg av yrke så er også de velkommen til å bli bygg- og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik. BA-bransjen trenger dem.


Se også:
Viktig bygginformasjon AKKURAT NÅ
Høgskolen i Narvik for Nord-Norge
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK
Destinasjon Narvik

«Grensegangen mellom habilitet og inhabilitet er svært krevende…»

Det er mange år siden vinteren har vært så krevende og kald i Namdalen. Med regionen i vinterskrud kommer også problemene med svært dyp og krevende tele. Spesielt langs Namdalskysten med forholdvis lite snø skaper telen til dels store problemer for mange. Både i Vikna og Leka kommune har frosten gjort stor skade. På Leka har melkebønder og andre oppsittere måttet leve i flere dager uten vann i springen.

Før helga brakte NA et intervju med ordfører Arve Haug (Sp), som blant annet uttalte seg om framtida med tanke på om vannverket skal driftes som i dag, som et privat selskap, eller omdannes til et kommunalt ansvar. I tillegg fortalte ordføreren hva kommunen gjør for å avhjelpe en kritisk situasjon. Dette har falt kommunestyrerepresentant Mari-Anne Hoff (SV) tungt for brystet. I et debattinnlegg i vår avis er hun svært sterk i sin kritikk av ordfører Haug.

Selv om Hoff er glad for at Haug i rollen som ordfører vil at kommunen skal stille opp for innbyggere i nød – kan hun ikke akseptere at Haug blander rollen som ordfører og styremedlem i det private vannverket. Slik vi leser innlegget ligger det an til at vann og kulde blir et hett tema i Leka kommune. I motsetning til Hoff har vi tillit til at sittende ordfører handler og agerer til beste for innbyggerne i øykommunen.

Grensegangen mellom habilitet og inhabilitet er svært krevende i mange saker, spesielt i små kommuner der folkevalgte har mange hatter, forbindelser og interesser. Derfor er det særs viktig at det ikke legges skjul på hvilke bindinger hver enkelt folkevalgt har. Samtidig må det ikke bli slik at kommunen blir mer «katolske enn paven», og setter representanter på gangen når viktige samfunnsspørsmål debatteres.

I denne saken mener vi det er velkjent at ordfører og andre representanter sitter i styret til det private vannselskapet. Som representant for en stor eier som kommunen, må ordfører kunne uttale seg som ordfører – samtidig som han i dette tilfellet også har et ansvar som styremedlem. Det vil etter vår mening bli vanskelig å utøve rollen som ordfører, dersom du ved å gå inn i et viktig styre, blir inhabil i alle saker omkring selskapet.

I likhet med kritiker Hoff er vi opptatt av at friskt og godt vann er en kommunal oppgave. Vann er på linje med andre basale behov innbyggerne har, og overordnet bør denne oppgaven løses av det offentlige. Vi hilser derfor en nødvendig debatt i Leka kommune velkommen, og er i likhet med Hoff litt forundret over at ordfører Haug allerede nå tilsynelatende har konkludert i saken.

“I perioder er ressursene så presset at det er vanskelig for publikum å få bistand.”

Lørdag kunne VG fortelle at politiet på landsbasis må slanke vekk 360 stillinger for å få råd til nødvendig investering i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). 180 millioner kroner må ifølge avisa finnes innenfor opprinnelige budsjettrammer. Samtlige politidistrikt vil bli berørt. Politimester Trond Prytz bekreftet i gårsdagens NA at også Nord-Trøndelag må finne midler til IKT-investeringene.

For bare drøye to måneder siden gikk politimesteren ut og fortalte av Nord-Trøndelag politidistrikt trenger 50 nye stillinger fram mot 2020. For å få på plass tilstrekkelig vaktmannskap i en døgnkontinuerlig turnus, trengs det 20 stillinger alene. Med de siste dagers signal fra Politidirektoratet, kan det virke som om Prytz og Nord-Trøndelag kan skyte en hvit pil etter flere stillinger.

Vi etterlyser justisminister Storberget i denne saken. Hva tenker han i sakens anledning? Er det slik at han har instruert Politidirektoratet og gitt klar beskjed om at budsjettrammene ikke økes? Vi vet ikke svaret, men vi er sikker på at det er behov for politisk engasjement i denne saken. Faktum er at Nord-Trøndelag og Namdalen allerede er presset i forhold til bemanning. I perioder er ressursene så presset at det er vanskelig for publikum å få bistand.

Vi synes det er underlig at investering i nødvendig ITK-utstyr skal redusere politiets mulighet til å ha flere politifolk på jobb. Det normale hadde vært å øremerke ekstrabevilgninger til dette formålet, og videreført den politikken de rødgrønne har stått for siden siste valg. Nemlig flere synlige politifolk og flere stillinger til politidistriktene.

Med bakgrunn i politimester Prytz sine signaler før jul, om behovet for flere stillinger, kan det nå synes som om administrasjonen på Steinkjer er så lamslått at de ikke gjør tilstrekkelig anskrik. Skal vårt distrikt ha nok ressurser, og bidra til politisk engasjement i forhold til økte budsjettrammer, må politiet selv være tydelig i sine behov. Det må på en troverdig måte tydeliggjøres hva konsekvensene blir dersom antall politifolk på jobb reduseres.

Distrikts-Norge trenger høy temperatur på denne debatten. «Kjøttvekta» har i altfor mange sammenhenger vippet i retning av sentrale strøk, Utrykningspolitiet, Kripos og Økokrim. Det må bli slutt på at distriktspolitiet stadig rammes. For innbyggerne i Nord-Trøndelag er utegående politi, og tilstrekkelige etterforskningsressurser, fundamentalt og særs viktig. Nedbemanning må være helt uaktuelt.

«Vi regner med at de mannlige ordførerkollegene støtter dette?»

Torsdag denne uka skal Helse Midt-Norge vedta høringsdokumentet som skal ut til en rekke kommuner og institusjoner. I god tid før styrebehandling 24. juni skal det offentlige Midt-Norge og noen interesseorganisasjoner si hva de mener om kursen helseforetaket legger opp til. Det er lenge siden det har vært gjennomført en så viktig høringsrunde i vår region.

Nettopp derfor er det særs viktig at blant annet kommunene i Namdalen samarbeider godt i forhold til sine høringsuttalelser. Optimalt bør kommunene arbeide med et høringssvar, der de framfør et tydelig, saklig og velbegrunnet synspunkt i forhold til organiseringa av sykehusene i tiårene som kommer. Det beste hadde vært om de 24 kommunene i Nord-Trøndelag hadde stått hundre prosent samlet i denne saken.

Vi savner for så vidt flere klare og sterke stemmer i debatten. De kvinnelige ordførerne i Namdalen har markert seg på en seriøs og konstruktiv måte, og vektlagt at det er nødvendig med fødeavdeling og akuttfunksjon både i Namsos og Levanger. Vi regner med at de mannlige ordførerkollegene støtter dette, men det hadde ikke skadet om flere satte trykk på arbeidet med offensivt lobbyarbeid i sine parti, mot storting og regjering.

Vi ønsker at politikerne jobber politisk med denne saken. For oss er det nemlig litt uklart hva regjeringa og helsestatsråden vitterlig mener om kursen Helse Midt-Norge legger opp til. I den siste regjeringserklæringa sies det at lokalsykehusene skal bestå, men både erklæring og praktisk politikk fra regjeringshold er såpass uklar at det er nødvendig å tvinge fram synspunkter fra de rødgrønne som sitter med makta.

Det er viktig både for Helse Midt-Norge, de andre helseforetakene, kommunene og ikke minst innbyggerne å få avklart hva helseministeren virkelig mener. Overordnet har vi tro på at hun visker styreleder Kolbjørn Almlid signalene i øret, men i denne debatten bør statsråden bidra positivt med å avklare hva nasjonal politikk virkelig er.

Svaret bør etter vår mening være enkelt: At fødeavdelingene og god akuttfunksjon skal bestå både i Namsos og Levanger!

De siste ti-årene har toppidrettsutøvere inkludert mental trening i sin hverdag. Alle OL-utøverne i dag har jobbet med hvordan de kan bruke tankene best mulig for å ta ut eget potensiale og oppnå best mulig resultater. For noen er det nettopp den mentale treningen som gjør at ”det umulige” blir mulig!

Den 2. mars blir det mulig for ”vanlige folk” å komme for å lære seg Tanketrening i Namsos, nærmere bestemt i Namdalshagen! Tanketrener Birgit Semundseth, som har undervist flere tusen nordmenn i tanketrening vil lære bort verktøy og metoder som kan tas i bruk for å oppnå resultater som er viktig for de som ikke er med i OL! Tanketrening kan brukes bl.a. for å skape bedre resultater innen business, helse og relasjoner.

Hvert eneste menneske kan trene seg opp i å bruke mer av egen kapasitet! Hver eneste bedrift har et uutnyttet potensiale! Birgit Semundseths foredrag og praktiske kurs i hvordan vi kan bruke tankene våre til å skape bedre resultater, tilfører norske bedrifter økt ytelsesevne og en positiv kultur som påvirker både resultater og kollegial samhandling!

Birgit er kjent for å gi sterk inspirasjon, mange aha- opplevelser, økt forståelse og ønske om å bruke egne ressurser bedre. Latteren sitter løst og Birgits nordnorske friskhet smitter over på tilhørerne! Ved bruk av praktiske øvelser lærer deltakerne å bruke tankene slik at en lettere tiltrekker og realiserer det en virkelig vil. Birgit Semundseth har lenge arbeidet med menneskets store potensial.

Opplev hvordan du selv kan få en bedre hverdag, så vel i karriere- sammenheng som i privatlivet
Kurset passer for både privatpersoner og bedrifter.

Dere inviteres herved til å delta på dette unike kurset som gir kursdeltakerne gode og praktiske verktøy for å skape ønskede resultater.

Tid: tirsdag 2.mars kl.18.00 – 22.00
Sted: kantina i Namdalshagen

Ordinær pris kr. 998,- inklusiv arbeidshefte og visuelt online vision board (måltavle). Alle bedrifter får volumrabatter ved kjøp av 5 eller flere billetter. Ta gjerne kontakt for tilbud til din bedrift!

Påmelding innen 1.mars kl.12.00 til: H2 ellemelle, Amfi Namsos,
mail firmapost@e-m.no eller mobil 402 12 708

Selskapet Rørvik Eiendom AS vil i løpet av våren legge fram konkrete planer i forhold til realisering av et hotellprosjekt vegg i vegg med Norveg. Går det som planleggerne legger opp til vil et hotellkompleks i tre etasjer med 50 rom bli en sentral møteplass i kystbyen Rørvik. Vi hilser planene velkommen og tror dette er ei utvikling Ytre Namdal trenger.

Kystmuseet Norveg har gitt Rørvik og Namdalen en ny dimensjon, men potensialet er langt fra utnyttet godt nok. Selv om det også i dag er overnattingsmuligheter på Rørvik, er det ikke optimalt at byen har minimalt med tilbud når det gjelder seminarer, kurs og større arrangement. Et hotell kan i så måte løfte Norveg og kystbyen.

Det er Norveg-arkitekt Gudmundur Jonsson som er engasjert av planleggerne. Det vil kunne bety at Norveg og Søsterskipet blir supplert med et tredje monumentalt bygg i en stil som vil bli lagt merke til. Forhåpentligvis et landemerke som gjør det interessant for reisende å stoppe opp. Ikke minst er det spennende å kunne utvikle samarbeidet Norveg allerede har med hurtigruteselskapet – både i forhold til turisme og næringsliv. For handelsstanden i Vikna bør slike utsikter være forlokkende.

Vi håper at utspillet om et nytt hotellprosjekt blir mottatt på en positiv måte. Selv om det kan bety økt konkurranse for Kysthotellet og andre aktører, tror vi at en forbedret overnattingskapasitet samlet kan bety vekst for aktørene innenfor bransjen. Faktum er at det for tida er problematisk å skape større aktivitet fordi det ikke er tilstrekkelig og god nok kvalitet på overnattingstilbudet i regionen.

I likhet med Rørvik, trenger også Kolvereid et forbedret tilbud. Planene til Rørvik Eiendom bør i så måte kunne være et prosjekt regionen Ytre Namdal kan gi sin fulle støtte. Parallelt med planene har Museet Midt og daglig ledelse ved Norveg signalisert at det er nødvendig med utvidelser ved anlegget. Greier museet, hotellplanleggere og regionen å samarbeide kreativt og framtidsrettet, vil et nytt hotell på sikt bli en svært verdifull tilvekst på mange områder.

Sett fra vårt ståsted er det å håpe at det politiske flertall i Vikna hilser planene velkommen, og at det blir fokusert på mulighetene – ikke problemene. En rask og god kommunal saksbehandling må på plass til beste for totaltilbudet i Ytre Namdal.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) har frekkhetens nådegave. Etter å ha kuttet vinterferien hevdet han at det ikke er mangel på politisk vilje med tanke på å sikre nok kraft og lik strømpris i hele landet. Hvordan er det mulig å unnlate å gjøre noe med den usosiale ordninga da, herr statsråd?

NAMSOS: I begynnelsen av denne uka førte jeg en til dels harmdirrende lederkommentar i pennen.

På vegne av innbyggerne i Namdalen og Midt-Norge slo jeg fast at representantene på tinget og i regjering langt på veg viser oss en kald skulder i kraftdebatten.

I det lengste hadde jeg håpet at «provokasjonen» og det nasjonale trykket ville føre til handling.

Men der tok jeg kraftig feil.

Ansvarsfraskrivelse

I stedet for handling blir vi servert en ny runde med ansvarsbeskrivelse.

«Det står ikke på politisk vilje. Målet er at vi et stykke fram i tid skal ha ett prisområde i hele landet, men det vil ikke skje før vi har et linjenett med god nok kapasitet», sa olje- og energiminister Riis-Johansen (Sp) torsdag.

Samtidig smilte han bredt og innrømmet at det ville vært god Senterparti-politikk å sørge for utjevning for oss som bor i Midt-Norge.

Frekt? Ja, kanskje – eller er det rett og slett et nytt eksempel på at Sp-statsrådene og SV-statsrådene må danse etter Ap og Stoltenbergs pipe, uten å kunne utøve egen politikk?

Jeg lever ikke i den tro at hver enkelt minister kan agere etter eget forgodtbefinnende, og unnlate å drøfte sentrale avgjørelser med kollegiet. Det er greit.

Men det blir mer og mer tydelig at handlingslammelsen preger noen departement. I dette tilfellet Olje- og energidepartementet.

Ifølge Riis-Johansen er det altså umulig å beslutte politisk at landet skal få ett prisområde, og dermed lik strømpris – før linjenettet er utbygd.

Hånda på rattet?

Det kan virke som om Riis-Johansen sitter i regjeringslokalet og venter på at Statnett skal bygge ut når de sjøl mener at det er lønnsomt.

Uten at eiere og politisk ledelse skal påvirke strategi, utvikling og tempo på samfunnsbygginga.

Er det ikke statsråden som er generalforsamling og «eier» av Statnett?

Jo da, det er det.

Statnett er et statlig foretak, stiftet av Kongen i statsråd og heleid av staten – deg og meg, Stortinget og regjering.

Nettopp derfor blir det så frekt av Riis-Johansen å hevde at det ikke står på politisk vilje.

I flere runder denne vinteren har vi opplevd til dels lange og tøffe kuldeperioder. I Namdalen er det målt mer enn 40 minus på det verste.

Like sikkert som vi må sprengfyre og kle på oss med både ull og termodresser – like sikkert kommer debatten om krafttilførsel, prisområde, lik nettleie og til slutt nasjonal lik og sosial innrettet pris på kilowattene vi er dømt til å forbruke.

Men de gode løsningene uteblir, dessverre.

Rådyr strøm

Vi må ha strøm. En basal tjeneste for å holde private hjem, skoler, sykehus, gamlehjem og for eksempel næringslivet i gang.

Denne uka har vi i Midt-Norge betalt fire til fem ganger høyere pris enn sentrale strøk av landet.

Hvorfor er det slik?

Forklaringene er ikke enkle, de er direkte infløkte – men alt i alt synes jeg det er på tide å ansvarliggjøre de som har skyld i elendigheten.

Til sjuende og sist blir det politikerne som må ta ansvar for dagens situasjon.

For cirka 20 år siden vedtok Stortinget at kraftmarkedet skulle styres av markedet. Det la grunnlaget for en ordning med fem ulike prisområder i landet, og en pool-ordning som i disse dager gjør sitt til at vi eksporterer strøm til Sverige og dyr strøm til Østlandet, mens vi sjøl både har mangel på kraft og må betale firegangen mer enn beboere i hovedstaden.

Vi snakker altså om gamle synder.

Troen på at markedet skulle regulere markedet til beste for innbyggerne, var sterkt overdrevet.

Feilene som ble gjort kan dagens regjering og storting gjøre noe med, spesielt hvis det har seg slik Riis-Johansen hevder: det står ikke på politisk vilje?

Kraftfulle damer

Tidlig i januar fortalte vi i NA om to godt voksne damer fra Namsos som tok til motmæle.

Elisabeth Laila Sævik og Grete Aasebøstøl ga den vanlige «mann og kvinne» et ansikt og gjorde det klart at nå måtte innbyggerne opp på barrikadene og aksjonere.

Hvorfor lyttet vi ikke til aksjonskvinnene? De hadde og har helt rett. Dagens prissystem og kraftpolitikk er dypt urettferdig og usosial.

Mens gradestokken snek seg nedover og folk flest betalte blodpris for strømmen, møtte bare en håndfull namdalinger opp da kvinnene ønsket å stifte «Folkeaksjonen for en rettferdig strømpris».

Det er både synd og skam at ikke flere stilte opp og ga aksjonen tyngde og oppmerksomhet.

Samtidig greier jeg ikke helt å slippe tanken som stadig visker meg i øret noe sånt som at «slike kvinner vil Norge ha».

Mens protestene mot pris og kraftpolitikken har blitt en nasjonal sak denne uka, var det to eldre, kloke og engasjerte damer i Namsos som tok bladet fra munnen lenge før resten av nasjonen våknet.

Egentlig liker jeg å tenke at det var Elisabeth Laila og Grete som startet kampanjen, og så håper jeg statsminister Stoltenberg og hans mannskap slutter å vise sin kalde skulder – og heller rensker øregangene og lytter når slike flotte damer taler?

Kort sagt: Kast deg på barrikadene du også, vi kan ikke akseptere at landet styres av handlingslammede kraftpolitikere.

God helg!

Høyre og Fremskrittspartiet vil flytte makt og innflytelse fra distriktene og inn mot byene i sør. De vil at de nordnorske fylkene skal ha færre representanter i nasjonalforsamlingen, mens befolkningstette områder sørpå skal få tilsvarende flere representanter. Troms Ap mener dette er en nordnorgefiendtlig politikk.

Nei til sentralisering av makta!

Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at mandatfordelingen på Stortinget skal beregnes ut fra antall innbyggere i det enkelte fylke. Denne politikken fører til at fylkene i Nord-Norge får færre stortingsrepresentanter, mens Oslo og Akershus får flere. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker at distrikts-Norge skal ha mindre makt og det sentrale østlandsområdet skal ha mer makt.

I Norge har vi en valgording som gjør at antallet stortingsrepresentanter ikke bare fordeles etter folketallet i de ulike fylkene, – men også arealet. Stortingsmandatene blir fordelt mellom fylkene etter en formel hvor hver innbygger teller ett poeng – og hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Det betyr at fylker med få innbyggere, men med store arealer får litt bedre uttelling.

De borgerlige partienes politikk går ut på at Finnmark skal gi fra seg to stortingsrepresentanter til de sentrale strøkene av landet, mens Troms, Nordland og Nord-Trøndelag skal gi fra seg én hver. De kaller det demokrati.

Troms Ap kaller det ikke demokrati når de store byene regjerer over distriktene, og at størstedelen av landet vårt – som består av tynt befolkede områder – får en mer tilbaketrukket rolle der makten utøves. Høyre og Fremskrittspartiet utfordrer til kamp mellom by og distrikt, en kamp som distriktene er forhåndsdømt til å tape.

Troms Arbeiderparti reagerer mot sentraliseringsiveren til de borgerlige partiene, og ber de nordnorske velgerne merke seg at de blir dårligere representert hvis Høyre og Fremskrittspartiet får det som de vil.

Uttalelsen er vedtatt på Troms Arbeiderparti sitt årsmøte 20. – 21. februar 2010

Ledelsen i Helse Midt-Norge har trinnvis endret fokus. Fra å ha helsetilbudet, pasienten og folks sikkerhet som førsteprioritet, har skrivebordsbyråkratene i Stjørdal fått gjennomslag for en tankegang som hittil har gjennomsyret finansnæringa. Administratorer som er oppfostret i et regime med hvit frakk, framstår nå som den verste blåruss der kroner og øre, økonomiske mål og budsjettbalanse er det saliggjørende.

Vi er verken sjokkert eller overrasket, men vi er skuffet på vegne av innbyggerne og alle de som har sitt arbeid innenfor Helse Midt-Norge. Førsteprioriteten om å nå bestemte økonomiske mål, og det stadige fokuset på at budsjettbalanse er viktigere enn innholdet i helsetilbudet, er etter vår mening på kollisjonskurs med den allmenne oppfatning. Folk flest ønsker at sykehusene skal være gode, ikke strømlinjeformete institusjoner der jaget etter best mulig bunnlinje er alfa og omega.

I styringsdokumentet til Helse Nord-Trøndelag er det lite som overlates til lokale vurderinger, prioriteringer og handlefrihet. Dokumentet er direkte innrettet og klar i sin tale. Det skal ikke bevilges mer penger, men effektiviteten skal økes. Blir ikke tempoet i behandlinga økt, vil budsjettene barberes. Riset bak speilet er ikke til å misforstå. Greier ikke sykehusene i Nord-Trøndelag å kutte ned antall brukte minutter per pasient, så vil det få konsekvenser. Stoppeklokkestrategien er dessverre forsterket i styringsdokumentet.

Mest av alt synes vi det er trist at det så tydelig avsløres at Helse Midt-Norge mangler evne til å motivere, mangler pedagogiske evner og tilsynelatende har total mangel på klok dialog med ansatte og innbyggere. De kan for så vidt mene at effektiviteten må opp, men helsebyråkratene vil oppnå resultater ene og alene med trusler. Det er etter vår mening negativt.

Samtidig synes vi det er forunderlig at styret i Helse Nord-Trøndelag tilnærmet uten å mukke godtar styringsdokumentet. Hvor er de som skal tale de ansattes sak? Hvor er de som skal tale pasientenes – altså innbyggernes – sak? Det er på tide at politikere i alle partier våkner og setter seg inn i hvordan sykehusene våre blir presset, langt på veg mistenkt for å arbeide for halv maskin og ikke minst se kritisk på helheten i stoppeklokkestrategien.

Toppene i Helse Midt-Norge er helt sikkert presset fra oven, altså helsedepartementet og sittende minister. Vi er likevel sterkt usikre på om byråkratene har tolket signalene korrekt.

Tema: Religion

Den rødgrønne regjeringa ser ikke ut til å ta ropene om midtnorsk strømkrise og lik nettleie på særlig alvor.
Anskrikene er i perioder sterke og sentrale rødgrønne politikere i form av fylkesrådsledere, fylkesordførere og stortingspolitikere fra Midt-Norge blir regelrett ikke hørt av ministre og departement. På oss virker det som om Midt-Norge og Nord-Norge ikke blir tatt på alvor.

Likt pris, lik nettleie og behov for sikker kraftproduksjon har stått på timeplanen i flere valgkamper. Både tidligere og nåværende listetopper fra så godt som samtlige partier har krevd likhet, rettferdighet og en tydelig kursendring i forhold til sikker krafttilførsel. Også sentrale Arbeiderparti-medlemmer med normalt nær tilknytning til regjeringa har krevd handling uten at det har medført endringer fra Stoltenberg-regimet.

Signalet som sendes fra regjeringsbygningen og Stortinget er forstemmende. Mens familier, næringsliv og det offentlige Midt-Norge strever med både sikker kraftsituasjon og rettferdig pris, synker respekten og tilliten til sittende makthavere. Det som er lovet i de forskjellige valgkampene er på ingen måte innfridd, og det er ikke til å undres over at valgoppslutning og tiltro til politisk handlekraft er på et bunnivå.

Vi har til gode å høre en representant for regjeringa svare godt for seg i en debatt om kraftsituasjonen i Midt-Norge. I stedet for å få tydelige signaler, og ikke minst lovnad om bedringer, bortforklares situasjonen med at helheten er krevende, og at det ikke er så enkelt å løse verken kraftkrisen eller spørsmålet om pris. Det er mildt sagt rart at partiapparatene i posisjon, og opposisjon, aksepterer den reelle handlingslammelsen.

Vi forventer at de midtnorske stortingsrepresentantene følger denne saken tettere enn det de har gjort til nå. På den ene sida er det særs alvorlig at kraftkrevende industri i perioder som nå må kjøre på redusert produksjon på grunn av mangel på kraft. På den andre sida er det tankevekkende at flere privatpersoner og barnefamilier ikke har økonomi til å benytte den strømmen de trenger til normalt hushold.

Både nye og gamle travere på tinget bør huske at det nærmer seg fylkestingsvalg om et drøyt år, og om drøye tre år skal de be om fornyet tillit nasjonalt. Dersom ikke tåkeprat nå blir byttet ut med aktiv handling, er vi redd mange partier vil få merke at innbyggerne ikke lenger aksepterer den dårlige behandlinga av Midt-Norge.

Den som har levd i troen på at tilværelsen innenfor Kristelig Folkeparti (KrF) er gjennomsyret hyggelig, velmenende og konfliktfritt tar feil. I likhet med de øvrige politiske partiene er maktkampene, uenighetene og nådeløsheten aktivt til stede også i KrF. Det fikk flere delegater på fylkesårsmøtet i Nord-Trøndelag erfare sist helg.

I forkant av årsmøtet ble det lagt fram et enstemmig forslag fra valgkomiteen om at Britt Tønne Haugen skulle velges til leder. Vikna-ordfører Karin Søraunet la fram forslaget, men ble nedstemt av et benkeforslag som fremmet fylkesråd Johannes Sandstad som fylkesleder. Dette bidro til at markante medlemmer som tidligere stortingsrepresentant Bjørg Tørresdal og mangeårig fylkestopp Astrid M. Wessel trakk sine kandidatur.

Det er med andre ord sterk uro i KrF. Det nasjonale bråket har forplantet seg til Nord-Trøndelag. Uenighetene omkring partiets nestleder, Inger Lise Hansen, fikk direkte inngripen i det nordtrønderske fylkesårsmøtet. Fordi Tønne Haugen, Søraunet og blant annet Tørresdal har gått ut og støttet Hansens bønn om modernisering av KrF, ble deres kandidatur og kandidat torpedert av den konservative fløyen i partiet.

I forkant av valgkomiteens arbeid ble fylkesråd Sandstad forespurt om å stille som leder. Han takket nei. Det var først etter at flere medlemmer forsto at foreslått ny fylkesleder støttet Hansens nye politiske linje, det ble mobilisert. Sandstad snudde, og takket ja til ledervervet og var med andre ord klar over at det ville bli en kampvotering på årsmøtet. Han var villig til å kjempe mot modernisering av partiet.

Det er dette tydelige budskapet som blir lagt merke til utenfor KrFs rekker. Sandstad sier åpent og klart at han ikke støtter Hansens linje, og sier nei til avvikling av trosbekjennelsen. Han vil ha seg frabedt at det pågår en debatt omkring partileder Dagfinn Høybråtens posisjon. I klartekst viser Sandstad og de som støttet hans kandidatur en kald skulder til nestleder Hansen og de synspunkter den liberale fløyen står for.

Vi synes vi det er avklarende at partiet så tydelig sier ifra at Nord-Trøndelag ikke støtter en liberal linje og en mer moderne tilnærming til livet. For potensielle velgere er det greit å få avklart at Nord-Trøndelag KrF indikerer at det ikke er rom for demokratisk debatt omkring ledelse og politikk, og at det er den konservative linja som skal følges.

På lang sikt tror vi bare KrF taper på en slik politikk.

“Nå handler det mest av alt om hvem som skal betale…”

For beboerne i Kattmarka rett utenfor Namsos ble tilværelsen bokstavelig talt snudd opp ned fredag 13. mars i fjor. En hel kommune, region og nasjon sto som sjokkerte tilskuere til naturkatastrofen. I timene og dagene etter raset var fokuset rettet mot det faktum at man mest av alt måtte være sjeleglad for at ingen liv gikk tapt. Få eller ingen tenkte på økonomi og konsekvenser.

Vi har tidligere ment, og mener fortsatt, at vertskommunen Namsos håndterte krisa på en meget god måte. I stedet for å spørre om hvem som har ansvaret, og hvem som skal betale for skadene, ble innsatsen rettet mot hjelp, støtte og dialog. På en konstruktiv måte ble det iverksatt strakstiltak for å lette hverdagen for mange involverte. Det var godt å registrere at byråkratiet evnet å se menneskene bak tragedien.

Dessverre ser det nå ut til at denne fasen definitivt er over. Nå må beboere og andre bivåne at de forskjellige etater, forsikringsselskap og sentrale nasjonale organisasjoner mest av alt er opptatt av sine utfordringer. Evnen til å forstå de berørte, se menneskene og finne smidige og gode løsninger, er betydelig svekket. Dette gjelder også vertskommunen Namsos.

Informasjonsmøtet med beboerne og berørte parter denne uka, dokumenterte i fullt monn at dialogen og omsorgen ikke har vært god nok. Det er på tide at både politisk og administrativ ledelse setter på dagsordenen hva de vil med Kattmarka. Vi har ingen forståelse for at det ikke har vært drøftet på politisk plan hvilke ambisjoner vertskommunen skal ha for bydelen og de som hadde sine hus, hytter og liv i rasområdet.

Ting tar tid, og det tar naturligvis mye tid å løse alle utfordringene som dukket opp etter raset. Men kommunen, fylket, stat og blant annet forsikringsselskaper, må ta på alvor at menneskene som er rammet må settes i sentrum. Sett utenifra kan det virke som om det menneskelig aspektet er skjøvet delvis ut. Nå handler det mest av alt om hvem som skal betale – og hvor mye som skal betales. Vi misliker sterkt denne dreininga.

Vi påpekte i en tidlig fase at nær, kontinuerlig og åpen dialog med de berørte, ville være alfa og omega i denne saken. Dette rådet har ikke blant annet Namsos kommune tatt seriøst nok. Fra å ha en stor grad av tillit fra beboerne, virker det nå som om tilliten er tynnslitt. Det er en situasjon som det må ryddes opp i.