DAGBLADET

Gunnar Hultgreen

Kongen var uønsket da spesialsoldatene ble hedret- Kong Harald ønsket selv å gi Krigskorset med sverd til norske spesialsoldater, men statsminister Jens Stoltenberg ville ikke at kongen skulle være tilstede

I dag kan Dagbladet avsløre at kong Harald ikke var ønsket på Akershus festning under markeringen.

Mange av dem som var til stede under seremonien stusset over at kong Harald selv ikke var til stede og at medaljene ble utdelt av forsvarssjef Harald Sunde.

Det er første gang siden andre verdenskrig utmerkelsen blir gitt.

Ikke ønsket
Flere kilder bekrefter også at den militære ledelsen av Forsvaret skal ha reagert med vantro da de fikk beskjed fra Forsvarsdepartementet om at kongen ikke fikk være til stede.

Når den militære ledelsen til slutt fikk gjennomslag og aksept for ønsket om å gi Krigskorset med sverd til soldater som deltar i internasjonale militære operasjoner, startet det virkelige dramaet:

Dette er så uforskammet og frekt imot majoriteten av det norsket folk og ikke minst Kong Harald at jeg mister ord!

(måtte utdype linken din Industribonden. Håper du ikke har noe imot det)

Det er ikke helt uproblematisk samarbeid mellom AP og de R/G som setter ikke minst partiledelsen i SP i store problemer med hensyn til eget velgergrunnlag blant bønder og bondeorganisasjoner, og som mer eller mindre taler for at ledelsen i SP ikke tar inn over seg at de har fjernet seg – og mer og mer fjerner seg fra det egentlige verdigrunnlaget som partiet egentlig er bygget på – og selv bare er så regjeringskåte selv om de bare får smuler av regjeringens makt og innflytelse! Er Navarsete og hennes ledelse i ferd med å ødelegge for SP? Jeg bare spør..? Jf

Eksperter frykter rødgrønt sammenbrudd

Den rødgrønne regjeringen kan bryte sammen hvis endringene i landbruket fortsetter. – Det blir ikke noe rødgrønt samarbeid uten bøndene, mener Chr. Anton Smedshaug i Landbrukets utredningskontor.

Smedshaug, som er administrerende direktør i Landbrukets utredningskontor, mener de rødgrønne partiene har all grunn til å ta misnøyen på alvor, skriver Dagsavisen.

Han karakteriserer alliansen mellom landbruket og venstresiden som unik og viser til Sverige der 80 prosent av bøndene støttet den borgerlige alliansen ved forrige valg. Landbruket i de fleste vestlige land er knyttet til høyresiden.

– Dette har sammenheng med næringsorientering og verdispørsmål, sier Smedshaug, som advarer mot at vi kan få den samme utviklingen også i Norge.

– Det er ingen grunn til å ta for gitt at Senterpartiet skal være orientert mot venstre. Senterpartiet er ikke sterkere enn velgergrunnlaget, sier han.

Historiker og medlem av SVs landsstyre, Hans Olav Lahlum, mener regjeringen burde gi mer til bøndene og at Sp kan ende opp som taper. Et grasrotoppgjør i Sp vil gi langt mer dramatiske utslag enn i Ap.

«Resultat: Mer skuffelse over distriktspolitikken og en skummel situasjon for Sp, som fra før lå like over sperregrensen med lav velgerlojalitet. Og dermed også en ny problemsak for regjeringen og det rødgrønne samarbeidet» skriver Lahlum på sin Facebook-side.

Hurra også for Øysletta skolekorps som har sørga for feststemning hver 17.mai i 50 år! Vi gratulerer jubilanten og gleder oss til nok et barnetog med musikk på Øysletta!
Byskoler med flere hundre elever sliter med å holde skolekorpsa i live, men Øysletta Skolekorps holder stand mot alle odds. Sånt er det bare å ta av seg hatten for! Ingen tvil om at det er ildsjeler i bygda som gjør det mulig. Så motiverte og engasjerte ildsjeler har nok best grobunn i små samfunn der alle er vant til å trå til om det skal skje noe positivt.

Nå vil sikkert mange spørre seg om det er nødvendig med alle disse skolekorpsa? Vi vil påstå at det helt avgjørende for å bevare livskraftige småsamfunn å ha et samlingspunkt for små og store. På mindre steder er det viktig å få med alle. I et korps faller det helt naturlig å inkludere alle uansett alder og nivå. Å lære å traktere et instrument er dessuten noe alle har glede av resten av livet. Opplevelsen av å skape musikk sammen er det noe spesielt med, uten at det er enkelt å sette ord på hvorfor. Ikke minst lærer ungene å spille på lag, bokstavelig talt! Det viktigste som skapes av et korps er samholdet og følelsen av tilknytning til hjemstedet.
For ei lita bygd har et kulturelt samlingspunkt stor verdi. For at bygdefolket skal ønske å bruke tid på dugnader og aktiviteter må det finnes noe felles å være stolt over og noe positivt som alle kan samle seg om. Sånn sett er et korps med på å bevare stå-på-krefter som ikke kan prissettes og gi kommende generasjoner et ønske om å bidra til lokalsamfunnet. Når det gjelder bidrag i lokalsamfunnet står Øysletta fram som et godt eksempel på at små samfunn kan ha like mye aktivitet som store samfunn. Øysletta kan skilte med innebandy, ishockey, fotball, kor, band, drillkorps, musikkorps, hoppbakke, akebakke, lysløype, turstier, grendakafé, revy og musikalteater. Det eneste som mangler er trygghet rundt skolen og flere boliger slik at flere familier kan etablere seg der.
Kommunestyret har nå en fin anledning til å ta i betraktning alle positive ringvirkninger rundt Øysletta skole og skolekorps. Ta vare på grunnlaget for alt det positive som skapes rundt frivillig arbeid for et bedre samfunn. La det bli mange flere 17. mai feiringer med skolekorps på Øysletta!

Hilsen tidligere medlemmer i Øysletta Skolekorps

Nils Sigurd Klykken
Veronica Christin Johansen
Karen Mo Røli
Brit Olaug Ovesen
Merethe Hildrum
John Inge Lestum

Positiv, frisk og framsynt er slagordet til Overhalla Kommune!
Lite vitner om nettopp dette, når skolestrukturen er under diskusjon i
Kommunestyret og Formannskapet i disse dager.
Nedleggelse av Øysletta skole er stadig et tema, noe det har vært de siste årene.
Dette mener vi i Overhalla Senterungdom er en feig og lettvint løsning i
en kommune som fronter en positiv fremtid for Overhalla.
Øysletta Skole er en skole der ungene får utvikle seg i trygge omgivelser,
og er en viktig samlingsplass for grenda.
De vokser opp i rolige omgivelser å får muligheten til å lære i trygge
å kjente omgivelser.
Overhalla kommune snakker om ny skole til 80 millioner, kanskje så mye som
110 millioner på OBUS. Dette mener de er friskt og framsynt?
Misforstå oss rett, vi er smertelig klar over at en ny skole trengs på barneskole delen oppe på OBUS.
Men å legge ned en skole som allerede fungerer i ei grend i vekst?
Dette virker både meningsløst og absurd.
Øysletta skole er et viktig trekkplaster for bosetting av småbarnsfamilier på Øysletta og omegn.
Ved nedleggelse av skolen vil dette gå utover de fleste som bor på Øysletta og i rundt Øysletta, boligprisene vil gå ned, tilflytting vil i verste fall stanse og risikoen for fraflytting er også en risiko som er tilstede.
Dette trenger ikke være realiteten men risikoen er der.

Så til Obus, en skole som sårt trenger oppussing, aller helst en helt ny barneskole. Vi i Senterungdommen sier ikke at dette ikke trengs, men før man i det hele tatt bør begynne å tenke på nedleggelse av noe som helst rundt om i Overhalla for å forsvare utbygginga , bør et endelig kostnadsoverslag som viser hva man virkelig får for de millionbeløpene som er tenkt til utbygging av skolen på Obus legges fram.
Burde ikke dette vært gjort FØR man klubbet igjennom en avgjørelse for nedleggelse eller ikke?
Overhalla Kommune, Positiv Frisk Og Framsynt?
Dessverre ikke en realitet pr dags dato

Tommy Opdal og Marit Haugum Mo
Overhalla Senterungdomslag.

Den befestede trend som har vist seg i meningsmålig etter meningsmåling det siste år om at norske velgere er blitt meget lei av den politikk med løftebrudd etter løftebrudd fra regjeringen bestående av AP og de R/G – og at den meget klare og selvbestaltete arroganse som i merkbar grad preger spesielt Stoltenberg og de andre ministrene når de møter spørsmål rundt de problemene som tas opp og som derved unngås å svare på er påtagelig – og det er derfor en naturlig utvikling at velgere flest ikke lenger finner seg i dette lenger og ønsker en forandring!

Jf fra NTB redaksjonen -

Høyre og Frp i flertall i ny meningsmåling
Høyre og Fremskrittspartiet har flertall sammen i Norfaktas partibarometer for mai. Både Sosialistisk Venstreparti og Venstre havner under sperregrensen på målingen.

I målingen, som er gjennomført for Klassekampen og Nationen, får Høyre og Frp en samlet oppslutning på 50,7 prosent. Det ville gitt de to partiene i alt 93 av 169 mandater på Stortinget.

De rødgrønne får 38,2 prosent og 65 mandater.

Høyre-leder Erna Solberg bekrefter nå at det kan bli blåblå alenegang om Høyre og Frp vinner stortingsflertallet sammen i neste valg.

– Det er naturlig at vi to danner regjering dersom Høyre og Frp får flertall sammen i 2013, sier Solberg til Klassekampen.

Flertallet tror på Solberg som statsminister

I målingen er Høyre største parti med en oppslutning på 32,1 prosent, opp 0,4 prosentpoeng. Frp går fram 1,8 prosentpoeng til 18,6 prosent. KrF får 4,5 prosent (+0,2), mens Venstre ligger uendret på 3,7 prosent.

Ap går tilbake 1,3 prosentpoeng til 29,5 prosent i målingen. SV er under sperregrensa med 3,9 prosent (-0,9). Sp ligger uendret på 4,8 prosent.

Rødt får en oppslutning på 1 prosent i målingen (+0,3).

Regjeringen har utnevnt styreleder i Human-Etisk Forbund, Åse Kleveland, til å lede arbeidet med å reise to minnesmerker etter terroren og massedrapene den 22. juli. Hun avviser at minnesmerket i Oslo skal ligge ved Domkirken med begrunnelsen at det vil virke ekskluderende på folk som ikke er kristne. Har hun glemt det faktum at folket valgte seg Domkirken i dagene etter terrorhandlingene? Har hun glemt at vi lever i et demokrati der flertallet og majoriteten skal bestemme? Har hun glemt Statsministerens ord om mer demokrati og ikke minst mer raushet? Hun bør ta inn over seg det faktum at flertallet i Norge er kristne og at forbundet hun er styreleder i utgjør marginale 1,6 prosent av Norges innbyggertall. Youngstorget er heller ikke et egnet sted for den tidligere trubadur. Hun velger seg heller Nisseberget – et sted utenfor allfarvei, kjent for en nazistatue under krigen og som tilholdssted for hasjrøykende ungdom på 70-tallet. Kjære Åse, blås støvet av gitaren og sett deg på Nisseberget, du. Vi har nemlig fått nok av minoritetsdiktatur og ultra-ateisme i dette landet!

De siste tiders oppslag der samiske forlagene klager på konkurranse fra norske forlag innen læremiddelproduksjon, har ført til at vi må spørre oss om dagens ordning har sørget for at forlagenes egeninteresse har større fokus enn den samiske eleven.

Samisk læremiddelproduksjon har eleven i fokus og skal alltid ha eleven i fokus. Den samiske eleven er vår kunnskapsproduksjon i skolen og representerer således vår samiske fremtid. Dette er og kommer fortsatt til å være Sametingets holdning i samisk læremiddelproduksjon.

Gjennom utlysning av våre midler kan alle forlag søke til produksjon av samiske læremidler og konkurrerer på likt grunnlag gjennom kvalitet. Vi ønsker å gi det beste til den samiske eleven og dermed vil verken samisk eller norsk fortegn foran forlag ha betydning for søknadens behandling, men kvalitet på produktet er det avgjørende kriteriet.

For å opprettholde samisk fagkompetanse hos de samiske forlagene har Sametinget en forlagsstøtteordning for de samiske forlagene. Denne ordningen tilkjennegir ikke støtte til norske forlag selv om disse skulle få tilskudd til læremiddelprosjekter. Dette er nettopp gjort fordi vi erkjenner at samiske forlag er forholdsvis små og har behov for ekstra støtte til å bedrive kompetanseoppbygging innen forlagsbransjens områder, og kanskje først og fremst innen samisk læremiddelutvikling. På denne måten sørger vi for at samiske forlag har et generelt konkurransefortrinn i forhold til norske forlag når man søker midler til læremiddelproduksjon. Men det er opp til forlagene å benytte seg av denne ordningen på en slik måte at dette kommer til gode til både den samiske eleven og til de samiske forlags fortrinn i vårt kunnskaps- og konkurransesamfunn.

Sametingets elevfokus i læremiddelpolitikken er så sterk at selv kommunenes økonomiske ansvar for å sørge for samiske læremidler til den samiske eleven falt da Sametinget vedtok at samiske læremidler skal være gratis. Forlagene får forhåndsbetalt for alle læremidler som sendes til fylkeskommunene, kommunene og deres skoler gratis. Dette er ikke gjort fordi Sametinget har et sterkt ønske om å sponse fylkeskommunale og kommunale budsjetter mange ganger større enn vårt eget. Men beslutningen er kommet som et resultat av at eleven er viktig og intet skal være til hinder for at den samiske eleven til en hver tid har de seneste produserte samiske læremidlene til rådighet.

De samiske forlagene er et viktig verktøy for å sørge for samisk kunnskapsproduksjon i skolen, men vi kan ikke glemme at den samiske eleven er selve målet for den samisk læremiddelproduksjonen og dermed også hovedfokuset i læremiddelpolitikken.

Skremmende utviklig. Forslag om å fjerne av og påstigning for jernbanestasjonene Harran i Grong kommune og Jørstad i Snåsa kommune. Denne utviklingen har skjedd over tid uten at noen har tatt skikkelig tak. Siste nedleggelse var Agle i Snåsa kommune og før det Brekkvasselv i Namsskogan kommune. Kommunene burde fortest mulig sette ned en komite som ivaretar samferdsel i Namdalen. Kanskje kan man lage en Nordlandsbanens venneforening?

Det er faktisk ikke til å tro at våre valgte politiske foresatte i regjeringen prøver bløffe seg ut av løftebrudd etter løftebrudd gang etter gang – og med verbale virkemidler en skulle tro de hadde holdt seg virkelig for god til! Stoltenberg forestår nå svært ofte som den bruktbilselgeren (han virkelig viser seg være) som en overhodet ikke bør stole på og absolutt ikke bør kjøpe bruktbil av! Her foretas det skjønnmaling/flekking av bilen/løftene – og med påstander som uansett ikke kommer velgerne og bruktbilkjøperne overhodet til gode eller bør stole på!!! Jf fra Nettavisen i dag;

Anklager Stoltenberg for sykehjemsbløff

Høyre-leder Erna Solberg mener statsminister Jens Stoltenberg (Ap) førte velgerne bak lyset da han lovet 12.000 nye sykehjemsplasser innen 2015.

Det viser seg nemlig at antallet også inkluderer sykehjemsplasser som finnes i dag, men som av ulike grunner skal saneres og erstattes.

– De fleste av velgerne trodde nok i likhet med oss at det var snakk om nye plasser, sa Solberg i Stortingets spørretime onsdag. Hun utfordret statsministeren til å svare på hvor mange helt nye sykehjemsplasser som skal på plass, noe Stoltenberg ikke ville tallfeste.

Nekter løftebrudd

– Vi vil la det være opp til kommunene å avgjøre om det skal bygges nye sykehjem, omsorgsboliger eller satses mer på hjemmebaserte ordninger, sa Stoltenberg.

Han avviser at regjeringen førte velgerne og Stortinget bak lyset. Løftet ble første gang avgitt i valgkampen i 2007 og gjentatt av Stoltenberg foran stortingsvalget to år senere.

– Det har hele tiden vært klart at de 12.000 nye plassene både skal erstatte gamle, dårlige plasser og øke antallet plasser, sa Stoltenberg og leste opp fra tidligere budsjettproposisjoner.

Han slo fast at regjeringen har til hensikt å erstatte sykehjemsplasser som ikke er enerom, har eget bad eller tilgang til gode fellesarealer.

– Målet om 12.000 flere årsverk er vi på god vei til å nå. Ved halvgått løp er vi kommet omtrent halvveis i å oppfylle målet om 12.000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger med heldøgns omsorg, sa Stoltenberg.

– Trenger flere plasser

Ifølge statsministeren har regjeringen til nå gitt tilsagn om tilskudd til om lag 5.650 enheter. Han medgir at noen av plassene først vil stå klare etter 2015, men ansvaret for dette la han på kommunene.

Høyre-leder Erna Solberg mener regjeringens sykehjemssatsing er for sped til å møte det økende behovet.

– Vi vil sakke akterut og skyve foran oss en stor bølge av pleietrengende eldre som vil ha behov for sykehjemsplass etter 2015, sa hun.

Stoltenberg svarte at det er en ærlig sak at Høyre vil satse mer penger enn regjeringen på bygging av sykehjemsplasser, men gjentok at han har holdt egne løfter fra valgkampen i 2007 og 2009.

– Vi har gjort akkurat det vi sa vi skulle gjøre, sa han.

Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann Ketil Solvik-Olsen mener Stoltenbergs sykehjemsløfte er kraftig redusert etter onsdagens toppduell mot Erna Solberg i Stortinget.

– Han lovet 12.000 nye sykehjemsplasser, men det kan innfris med 12.000 nymalte plasser, framholder Frp-profilen på Twitter.

Sosialisten fra SV, barneminister Inga Marte Thorkildsen, forstår ikke demokratiets maktfordelingsprinsipper, – den kjente tredeling mellom den lovgivende, utøvende og dømmende makt. Som del av lovgivende makt presser hun den dømmende makt.

Samtidig forhåndsdømmer hun, – uten lov og rett – at en far har gjort seg skyldig i incest. (Skal man tro Thorkildsen er det kun avgjørende å få avhørt et barn annerledes, så vil hun få rett i sine antagelser.)

Til fri lesning på internett har hun, som barneminister, ute diagnoser til et forsvarløst barn.

Hvor går grensene for hvilke maktovergrep vi som borgere skal tillate oss at enkeltborgere opplever fra maktens tinder uten at det får konsekvenser for maktovergriperen, i dette tilfellet Inga Marte Thorkildsen? (De som har opplevd overgrep fra hennes side, er en far og et barn.)

Hvor går grensen for hvilke spilleregler som blir brutt med maktovergrep i ballansen mellom de tre demokratiske makter, før det får konsekvenser for maktovergriperen? (I dette tilfellet representanten Inga Marte Thorkildsen overfor politiets ansatte.)

Inga Marte Thorkildsen er etter min mening en undergraver av rettstaten, og bør forlate sin post i nåde. Straks.

PS: Saken som har fått henne til å vise sitt sanne demokratiske seg, er en tragisk barnefordelingssak. Den er ikke tema her.

I gårsdagens VG kritiserer Frederic Hauge at Regjeringen varsler satsing på sykkelveier i Klimameldingen. Dette er lite effektiv klimapolitikk, ifølge Hauge. Men økt sykling er god klimapolitikk.

En god klimpolitikk gir både reduserte utslipp av klimagasser og andre fordeler for samfunnet. Satsing på sykkel er et slikt tiltak. Sykling gir reduserte utslipp, lavere lokale miljøutslipp og bedre folkehelse. Tre fordeler på en gang. Det er flere slike forslag i Klimameldingen. For eksempel er den foreslåtte teknologisatsingen for norsk industri både god klimapolitikk og god næringspolitikk.

Nesten 60 prosent av alle daglige reiser er på under 5 km. Til slike reiser kan sykkel ofte være et alternativ. Elbiler brukes også oftest til korte reiser. Elbiler er miljøbevegelsen og Frederic Hauge veldig for. Elbiler er bra, men når man tar hensyn til produksjonen av kraft, er neppe utslippene null, slik de er ved sykling. Så om man er for elbiler som klimatiltak, bør man ikke raljere over sykling.

Økt andel sykling handler mye om å endre vaner. Slikt er alltid vanskelig å tallfeste. Men vi vet at det krever systematisk og langsiktig innsats i den enkelte kommunen. Trondheim har ført en bevisst politikk og lykkes. Andelen sykkelreiser er der oppe i 8 prosent.

Grove anslag indikerer at om andelen daglige reiser på sykkel dobles på landsbasis (fra dagens 4 prosent til 8 prosent), reduseres utslippene med ca 140 000 tonn årlig. I tillegg kommer de positive virkningene for helse og lokalmiljø. Transportøkonomisk institutt har anslått at dersom 100 000 flere personer sykler til jobben, blir besparelsen for samfunnet om lag 3 milliarder kroner årlig. Det er ingen liten samfunnsgevinst.

Ser man utelukkende på reduserte utslipp per krone, kommer neppe sykkel på førsteplass. Det er liten tvil om at det viktigste og mest kostnadseffektive klimatiltaket Norge driver, er vår innsats for å stoppe den globale avskogingen. Vår innsats på 3 milliarder kroner vil kunne kutte opp mot 100 millioner tonn CO2 årlig. Det er nesten det dobbelte av de samlede norske utslippene.

På en god andreplass kommer nok våre kjøp av klimakvoter i uland, såkalte CDMer. De går stort sett til investeringer i fornybar energi i fattige land og bidrar dermed også til fattigdomsreduksjon og en klimavennlig økonomisk vekst.

Men kostnadseffektive klimatiltak er miljøbevegelsen i alminnelighet ikke så opptatt av. Tenker man slikt, blir man kalt sneversynt og ortodoks økonom. Kvotekjøp har miljøbevegelsen også lite sans for. Da kjøper man seg fri.

Kvotekjøp blir også ofte kritisert fordi det blir for abstrakt for folk. Man må ha tiltak som kommer nærmere folks hverdag, hevdes det. Klimapolitikken må oppleves relevant for den enkelte. Ok, så foreslår Regjeringen slike tiltak. Som også gir bedre folkehelse, lavere lokale utslipp og store samfunnsmessige gevinster. Men da er det også galt. Ikke effektivt nok.
Det er ikke lett å finne den røde tråden i Frederic Hauges tanker om klimapolitikk.

Klimameldingen finner du her

Følg meg på @lundkjetil

Dette gjelder en komentar om at rettsaken burde heller ha holdt i tom låve, istedet for utruste retteslokal. Nå må du Jorid huske på at enhever rettsak må skje i Tinghuset, der hvor det er kontorer for dommerer forsvarerer og bistandsadvokater etc. Rettsaken dreier seg om i alle retninger til alle innvollverte. Jeg har selv vært tilstedeværende i rettsaker og vet hva dette her dreier seg om. Du må også huske på at ombygging av rettslokal skal være til sikkerhet for de pårørende/ etterlatte og skal skjerme til tiltalte. Det skal være plass til mange andre, til og med pressen også. Du kan ikke sammeligning dette med kostnader til rettsaken og dyre kreftmedisiner som staten ikke har råd til. Disse to tingene er helt forskjellige, og det er ulike budgjettposter til ulike saksgrener. Denne låven som du kom med i tanker måtte i så fall ha blitt ombygget slik som retteslokalet er nå. Dessuten så måtte rettssystemet ha kontorer; Vips, vinningen gått opp i spinningen!

Skriv en kommentar …
..

Når Nasjonal transportplan (NTP) nå skal nå evalueres har regjeringen ambisjoner om å få mer gods over fra land til sjø som nedfelt i Soria Moria. Det er en ambisjon som bør høste bred støtte fra et trafikksikkerhetsperspektiv.

Antall drepte på norske veier har blitt redusert fra 560 i 1970 til 208 i 2010. Årsaken er sammensatt og vanskelig å påvise, men har sannsynligvis med flere ulike faktorer å gjøre. Både bedre veier og tryggere biler, kortere responstid på hjelp og transport til sykehus, bedre trafikkopplæring og utdanning av trafikklærere er faktorer som har endret seg i perioden.

Vi som driver med trafikkopplæring fokuserer gjerne på at alle har store muligheter til å påvirke egen risiko ute på veien, siden de elementene som fører til at trafikkulykker får dødelig utgang er kjent: Fart, oppmerksomhetssvikt, rus, søvnmangel og manglende bruk av bilbelte. Om man sørger for å bruke påbudt sikkerhetsutstyr og holde forsvarlig fart vil man i de fleste tilfeller overleve selv den mest alvorlige ulykkestypen; en frontkollisjon med møtende bil. I tillegg er det gledelig å se at det satses på midtrekkverk, og at det åpnes for bruk av midtrekkverk også på smalere vei enn tidligere.

Virkningen av personlig sikringsutstyr blir ekstra tydelig når vi tenker på at av de 560 menneskene som mistet livet i 1970 var 101 barn, mens det i 2010 ikke ble drept noen barn som var passasjerer i bil. I 2011 var antall drepte ytterligere redusert. 170 drepte er det laveste antall drepte siden 1953, men dessverre ble ikke det gode resultatet for barn som passasjerer i bil fra 2010 gjentatt. Like før jul i 2011 ble en far og en sønn drept da traileren på et møtende vogntog kom over i motgående kjørefelt. Det meningsløse i en dødsulykke i trafikken blir ytterligere forsterket av hvor maktesløs man blir i møtet med et tyngre kjøretøy. Selv med normal fart og sikringsutstyr i bruk har man mindre å stille opp med i møtet med et tyngre kjøretøy. Midtrekkverk kommer også til kort i møte med et vogntog på 50 tonn.

Både Posten og Tine er eksempler på at utviklingen lenge har gått mot sentralisering snarere enn desentralisering. Det er en utvikling som øker volumet på veitransport, og dermed øker risikoen for ulykker med tyngre kjøretøy. I tillegg er det fare for at responstiden fra ulykke til behandling på sykehus øker betydelig dersom flere akuttsykehus blir lagt ned. Det er derfor høyst betimelig å iverksette tiltak for å redusere tungtransport på vei.

Jeg konstaterer derfor med glede at regjeringen ønsker å vri mer gods fra land til sjø. I tillegg til bedre utnyttelse av gods på bane der dette er mulig er dette et godt tiltak for å redusere tungtrafikk på vei, og dermed redusere muligheten for sammenstøt mellom tyngre og lettere kjøretøy.

I tillegg til å bedre vilkårene for transport til sjøs vil det imidlertid være behov for å utvikle incentiver for å fjerne særlig de største vogntogene fra vei. Ideelt sett bør fjerntransport hovedsakelig foregå til sjøs og på bane, mens lokaldistribusjon fortsatt må foregå på vei. Det vil da være nødvendig å iverksette tiltak for å oppnå dette.

Et av de enkleste incentivene finnes allerede, nemlig differensiert vektårsavgift. Denne bør justeres slik at avgiftskurven fra 25 tonn og oppover blir mye brattere, slik at det ikke blir lønnsomt å transportere annet enn udelbart gods på kjøretøy tyngre enn 25 tonn. I tillegg må det finnes ordninger som sørger for at utenlandskregistrerte vogntog må betale samme vektårsavgift som norskregistrerte vogntog for å kunne kjøres lovlig på norsk vei, og ikke minst må forsøksordningen med vogntoglengde inntil 25,25 meter avvikles så raskt som mulig.

Rettsaken er i gang. Over hele landet er fornærmede, etterlatte og pårørende samlet for å følge med fra Oslo. Marte er i rettsalen i Drammen, sammen med sin far. Jeg er hjemme. Radioen har stått på siden morgenen. Jeg slår på tv’n og følger med fra sofaen. Er klar for den første dagen av rettsaken mot han som ødela så mye for så mange. Nå er det klart for oppgjørets tid.

Jeg har lest tiltalebeslutnigen tidligere og vet hva som kommer. Likevel er det voldsomt. Jeg er ikke forbredt på de massive følelsene som nesten slår meg overende. På den ene siden vil jeg høre, på den andre siden gjør det hele så utrolig vondt. Jeg følger NRK mens kroppen kjennes ut som den skal eksplodere. Plutselig er jeg tilbake til 22/7. Jeg husker redsel, maktesløshet, og sorg. Den ekstreme gleden når jeg får vite av Marte lever. Marerittet vi våkner til den 23 juli. Meldingen om 77 døde i Oslo og på Utøya. Et politisk attentat og massakre.

Mens bildet av Anders Behring Breivik fyller skjermen, kommer minnene fra 22. juli. Minnes hvordan jeg i sjokk begynner å ringe. Broren min, ei god venninde, mamma og pappa. Så er det mørkt. I dag vet jeg ikke hva jeg sa til dem. Husker bare at jeg knekker sammen over et gjerde i ei gate i Leirwik på Shetland. Det regner litt tror jeg. Ei dame kommer gående og spør om jeg trenger hjelp. – Har du hørt om terroren i Norge, spør jeg? Det har hun. Jeg forteller at en person har skutt mange mennesker på Utøya og at jeg ikke får kontakt med datteren min, som er der ute. Hun spør om jeg er alene. Nei, sier jeg og tenker at nå tror hun vel at jeg bryter helt sammen. Ta det med ro sier jeg.Mannen min Johannes er inne. Jeg skal inn til han nå. Hun klemmer meg og følger meg inn. Inn, der uvissheten skal råde i flere timer enda. 

Alt dette kommer tilbake mens jeg sitter i sofaen 8 måneder etter. Det kjennes som om jeg revner innvendig. Følelsene er som glødende lava. De sprer seg ut fra en hissig ball i magen. Jeg må ut. Jeg må ut. Jeg må bare virkelig ut! 

Jeg tar på meg joggeskoa. Kobler høretelefonene til mobilen. Setter på radioen. Går, går og går. Fort, men i dag kan det ikke bli ikke fort nok. Lytter til stemmen til aktor Inga Bejer Engh, ispedd stemmen og forklaringen fra NRKs journalist.

Jeg lar meg imponere av aktor som klarer dette. 77 drap skal beskrives i all sin grusomhet. Skader skal redgjøres for, på jussens nakne språk. 62 minutter tar det. 62 minutter med rå, naken og brutal fakta. Jussen trenger ikke følelser. Vi har mer enn nok med våre egne.

Nok en gang kommer det meget klare resultater i meningsmålinger om tilbakegang for regjeringspartiene gang etter gang og som meget tydelig tendens – og det er en klar markering om at folk flest finner at dagens politikk som føres ikke er det beste for Norge! Jf

På en måling Norfakta har laget for Nationen og Klassekampen går Høyre frem 2,8 prosentpoeng til 31,7 prosent, mens Arbeiderpartiet går tilbake med 1,9 prosentpoeng til 30,8 prosent. En robopoll-måling som Infact har laget for VG for Arbeiderpartiet 29,1 prosent (- 2,1), mens Høyre får 31,9 prosent (+ 1,3).

De to målingene som erpublisert lørdag bekrefter dermed Arbeiderpartiets tilbakegang, som kom tydelig til uttrykk på TNS Gallupsmåling for TV 2 i april, der Arbeiderpartiet falt med 7,7 prosentpoeng til 28,8 prosent.

LES OGSÅ: Dramatisk velgerflukt fra Arbeiderpartiet

På målingen fra Norfakta får Fremskrittspartiet 16,8(+ 0,2), mens de på Infact-målingen får 13,7 (0,2). KrF får henholdsvis 4,3 (- 1,0)og 5,9 + 0,4), mens venstre får 3,7 (-0,2) og 5,8 ( 0,7) på de to målingene.

- Vårt mål er at vi sammen med Kristelig Folkeparti blir større enn Fremskrittspartiet, så får Erna Solberg ta stilling til hvem hun vil velge av oss, sier Venstre-leder Trine SKei Grande til VG.

Senterpartiet får 4,8 ( 0,8) og 5,0 (-0 ,5), Sosialistisk Venstreparti 4,8 (0,8) og 4,1 (- 0,5), Rødt0,7 (- 0,7) og 2,1 ( 0,5), mens andre partier og lister får 2,5 (+ 0,9) og 2,3 (- 0,1). AVisene oppgir ikke hvilke partier som har den høye oppslutningen i gruppen andre.

Et valg i dag ville i følge Infacts måling gitt de borgerlige partiene 100 mandater, noe de ikke har hatt på denne målingen siden mars i fjor. Høyre får 55 (+ 25), Frp 25 (- 16), KrF 10 (som i dag) Venstre 10 (+ 8). Arbeiderpartiet får 53 (- 11), Senterpartiet 8 ( 3), SV 7 (- 4)og ødt 1 ( 1).