Øystein Meier Johannessen fra Hemnesberget opererer som skribent. Synspunktene hans er ofte så merkelige at han åpenbart har funnet det best å skjule seg bak psudonym. Ikke bare ett, men flere. Vi har opplevd at ikke-eksisterende «Carl Otto Neppelberg» har forsvart både ikke-eksisterende «Sylvester Kvitnes» og Øystein Meier Johannessen – som alle tre er én og samme person, nemlig: Ingen ringere enn Øystein Meier Johannessen (de to førstnevnte navnene eksisterer selvfølgelig ikke i Folkeregisteret!).

Mens Øystein Meier Johannessen er leder for sitt høyst private foretagende, Samfunnspartiet, opplyser Johannessen at «Neppelberg» og «Kvitnes» er «sympatisør(er)» og «støttespiller(e)» for samme parti. Felles for Johannessen/«Kvitnes»/«Neppelberg» er at han ofte ikke helt er i stand til å skille mellom sak og person. Så «voldsomt» har han opptrådt at han ifølge seg selv (les: «Carl Otto Neppelberg») er nektet å publisere innlegg på Rana Blads Polarsirkelsonen: Sjefredaktør i Rana Blad ”Kirsti Nielsen har utestengt meg fra sonen slik hun har gjort med Øystein Meier og Sylvester Kvitnes før meg”, klager Neppelberg på egen sone:
.

OBS! Dette skriver Neppelberg om seg selv – klikk her!
.

Hvem er så denne «merksnodige» Øystein Meier Johannessen? Jo, om ham kan du lese mer ved å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia (kraftfull tekst):
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Øystein Meier Johannessen – klikk her!
.

Hva er så det såkalte Samfunnspartiet? Heller ikke dette trenger utfyllende kommentarer herfra, det er nok å dobbeltklikke på nedenstående lenke fra Wikipedia:
.

OBS! Dette kan du lese i Wikipedia om Samfunnspartie – klikk her!

Så er spørmålet: Hvor troverdig og seriøs er denne Øystein Meier Johannessen/«Sylvester Kvitnes»/«Carl Otto Neppelberg»? Vurdér/bedøm selv! Det vil neppe overraske noen om Øystein Meier Johannessen snart vil dukke opp under sitt tredje, fjerde, femte og sjette pseudonym… Vi venter spent på fortsettelsen. En ting er sikkert: Han vil alltid bli avslørt – av seg selv!!

Følg med, følg med!

Link: Stipend, lån og frikort for studenter. Denne linken ble laget på oppfordring fra en norsk student! Venstre ønsker å bedre vilkårene for studenter!

LInk: Fiskeoppdrett..

Ole M. Hemseter har den klingende tittelen “Leder for Østre Hedmark Vilt- og Miljøforening”. Med denne tittelen og denne posisjonen, leder han ann i kampen mot den gjeldene rovdyrpolitikken. Idéene han setter frem for å “få bukt med rovdyrene”, minner kanskje mest om Talibans “frigjøringskamp” i Badashkan-provinsen i det nordlige Afghanistan,…

Man kan undres om hvordan en person som står for slike ekstreme og antidemokratiske holdninger og synspunkter, faktisk tillates spalteplass i riksdekkende medier i det som vi liker å kalle et moderne samfunn anno 2010.
Dette er langt i fra første gangen Ole Hemseter står frem offentlig for å lufte sine synspunkter om den gjeldende forvaltningen av rovdyrene. Tilbake i 2004 og 2005 sto han frem med ulike kontroversielle uttalelser, som blant annet omfattet oppfordring til ulovlig jakt. I disse uttalelsene ble det også antydet om organiserte nettverk av mennesker på begge sider av grensen, som sto klare til å “løse problemene”.
Nå skjedde det altså igjen. Ole M. Hemseter, fra Åsnes i Sør/østre Hedmark, står igjen frem i mediene og forlanger at “alle rovdyr må vekk”. I ren blanding av Taliban- og "Cowboy"-stil, posserer Hemseter med rifle, og uttaler at “rifla kan fort bli siste utvei i rovdyrkampen”.

I en konflikt som er til de grader fyllt opp med hat som det rovdyrkonflikten er i dag, er det på sin plass at man unnlater å hause opp denne konflikten ytterligere. Det er også viktig å engasjere mennesker med litt “videre horisont” til å påvirke denne konflikten. Hemseter etterlyser at man må begynne å høre mer på lokalbefolkningen. I så tilfellet oppfordrer jeg Hemseter til å ta av seg “skylappene” og begynne å se seg rundt i egen kommune. De fleste i sonen “Rovdyrdebatt”, samt mange mennesker i våres private nettverk, har relasjoner til de utmarksområdene som Hemseter henviser til. Det er ingen hemlighet lengre at jegerstanden ønsker enerett over utmarka i nærmiljøet. Beitenæringen er sågar også inne på dette sporet i sommerhalvåret, og kjemper en kamp for at Sauen skal “vinne tilbake” Finnskogen..
Så kort fortalt så er Ole M. Hemseter en mann som mener at Finnskogen skal forvaltes av Sauebønder om sommeren, og jegere om høsten. Andre brukere av utmarka blir ikke talt inn, men kan benytte skogen under “tilsyn” av patruljerende Nissan Navaroer og Mitshubishi Pajeroer, i ren Taliban-stil.
Hemseter og de han representerer er redd for å miste det negative “jerngrepet” de har hatt om utmarka i alle år.

….“Man kan leie en bolig hele livet. Plutselig en dag skal eieren selge den. Du blir kastet ut. Den eierfølelsen du har, er ikke verdt en dritt”……

Et argument som til stadighet benyttes i kampen mot rovdyr er “vi kan ikke benytte utmarka vår”, med begrunnelse om at rovdyrene er farlige.
Alle vet at en Bjørn kan være farlig, potensiellt sett. Men denne risikoen er svært liten. Og paradoksalt er stort sett alle, uten unntak, som blir angrepet av Bjørn; jegere. Legg sammen “2+2” så kan man tenke seg hvorfor.
Vi undres over hvorfor ikke disse han sikter til kan benytte utmarka? Det er isåfall rart. Alle vi andre gjør det, og ingen av oss har noen som helst problemer knyttet til det. Vel og merke har undertegnede hunder i bånd i Ulverevirer. Man skal ta ansvar her, som overalt ellers i samfunnet.
Kan ikke Ole M. Hemseter benytte utmarka uten medbrakt rifle fordi han er redd rovdyr? Er det slik at andre han kjenner også holder seg hjemme fordi “Ulven er farlig”? Slike urealistiske oppfatninger er en klar konsekvens av løgnaktig propaganda, som Ole Hemseter og f eks FNR sprer rundt seg i lokalsamfunnene.

Sonen “rovdyrdebatt” vet at slike personer som Ole M. Hemseter, aldri vil få den store politiske innflytelsen her til lands. Til det er han for konservativ og ensporet. Slike som Ole og de han representerer, har ikke fått med seg at verden har utviklet seg. At folketallet hele tiden forandrer seg, og at nye mennesker kommer til. Nye mennesker med nye holdninger og verdier. Det hjelper lite om hva våre forfedre har drevet med i tidligere tider, slik Hemseter argumenterer med. Historie er historie. Det er ikke lengre relevant.
Eller hater Ole M. Hemseter Tyskere også?,.. for å trekke en paralell. Dette er ikke usaklighet, derimot er det en skinnende klar realistisk paralell. Det er viktig å få frem sannheter om situasjonen i bygdene, og da mener vi de objektive sannhetene. Ikke uttalelsene til Ole Hemseter.
I dagens samfunn er mennesker mye mer opplyst om miljøvern. Og da snakker vi om “miljøvern” der ordet “miljø” er dekkende for en sunn og frisk utmark i balanse. Ikke om hvordan “miljøet” i Finnskogen er blant jegere og Sauebønder.
Det jobbes mye mer aktivt for å få frem en felles forståelse av hvordan naturen henger sammen og hvordan planter og vilt påvirker hverandre. Når Ole M. Hemseter uttaler at “Elgen trekker til bebyggelsen” fordi den er redd for Ulv", så vet man ikke helt om man skal le eller gråte. Men spesiellt imponerende kunnskaper om Norsk fauna fremviser ikke Hemseter i disse tilfellene.
Og slike eksempler er det mange av.

Sonen håper at økt forståelse av situasjonen i helhet, samt økte evner til å se alle involverte parter , skal bidra til å dempe konfliktnivået fremover. Sonen håper også at de rette myndighetspersoner tar ansvar, og “avvæpner” ustabile antidemokrater som Ole M. Hemseter. Slike personer er ikke Norge tjent med å ha sittende i posisjoner, der de verbalt kan ytre sine ekstremistiske meninger ut mot det Norske folk.

Gunnar T. Skjellvik er en driftig mann! Innlegget hans i Avisa Nordland 16. juli («Sårbart eller ikke?») er ytterst interessant. Kampen hans for å skape nye, varierte og varige arbeidsplasser i et fylke som fremfor noe preges av fraflytting, står det stor respekt av! Vi er enige: Nå er det i sannhet Nordlands tur til å få del i velstandsutviklingen!

Med hensvisning til fremtidig oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen hevder han ubeskyttet og med bred penn at _”det er etter hvert lagt fram forskningsrapporter som viser at fisken ikke er spesielt utsatt, selv ved en oljelekkasje.”

Kan Skjellvik kort opplyse konkret om hvilke forskningsrapporter (forfattere, titler og utgivelsesår) som konkluderer så vidt reservasjonsløst i tilfelle en utblåsning omtrent i størrelsesorden den som har pågått i Mexicogolfen siden 20. april?

Skjellvik skriver videre at ”en kombinasjon av fiskeri, havbruk, turisme og olje/gass vil gi denne regionen muligheter til å snu en negativ trend vi har sett i mange tiår.” Hvilke konsekvenser ser han for seg for fortsatt utvikling av turisme i Lofoten- og Vesterålen-regionen hvis det skjer en utblåsning á la den vi opplever i Mexicogolfen? Hvor ettertraktet tror han torsk og skrei fisket i og rundt en gigantoljeutblåsning i Lofoten og Vesterålen vil være for de fine ganer her til lands – og stadig mer bevisste kunder utenlands?

Det er slike spørsmål saken handler om nå – og i fortsettelsen! De enorme ødeleggelser den langvarige utblåsningen utenfor sørstatene i USA har avstedkommet, vil heretter stå som eksempler på hva som i verste tilfelle kan skje hos oss – rett og slett fordi det er nå vi har sett hvor ille det kan gå. Denne kunnskapen hadde vi ikke da oljevirksomhet ble igangsatt i Nordsjøen og ”langs Helgeland og Troms og Finnmark.” Dessuten handler torskefiskeriene i Lofoten og utenfor Vesterålen fortsatt om verdens største – og viktigste! De færreste ønsker å ødelegge for en primærnæring som har betydd, og fortsatt betyr, så uendelig mye – en næring som forhåpentligvis fortsatt vil være viktig også etter at sokkelen er tømt for sitt sorte gull.

For øvrig er vi enige: En konsekvensutredning, som inkluderer den kunnskap vi har tilegnet oss mens utblåsningen i Mexicogolfen har pågått, er meget viktig!

Kurt-Johnny Olsen, Oslo
.
.

(Skjellviks leserinnlegg i Avisa Nordland 16. juli 2010:)

Sårbart eller ikke?

Miljøbevegelsen, og en del politikere som er motstandere av norsk olje- og gass virksomhet, bruker ordet sårbart så snart de snakker om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Men hva er det egentlig som er så spesielt sårbart i disse områdene? Det er etter hvert lagt fram forskningsrapporter som viser at fisken ikke er spesielt utsatt, selv ved en oljelekkasje. Hva er det da som er sårbart?

Undertegnede vil mene at sjøfugl er mer utsatt, spesielt ved lekkasje fra tankbåter som trafikkerer langs kysten. Dette gjelder langs hele kysten. Det fins en del flotte korallrev som vi må ta vare på. Det gjelder både for oljeindustrien og fiskerne. Da sitter vi igjen med at Lofoten og Vesterålen ikke er mer spesiell og sårbar enn kyststripen langs Helgeland og Troms og Finnmark, men miljøbevegelsen bruker Lofoten og fisk fordi det har en historisk sammenheng. Lofoten og sjøfugl klinger ikke like godt.

Ved en oljeutvinning vil Lofoten og Vesterålen ha en historisk mulighet til å skape nye interessante arbeidsplasser som gjør at ungdom med høy utdannelse blir i regionen. En kombinasjon av fiskeri, havbruk, turisme og olje/gass vil gi denne regionen muligheter til å snu en negativ trend vi har sett i mange tiår. Fiskeri og turisme vil ikke greie det alene. De som er mot olje og gass generelt trenger ikke mer kunnskap, men det store flertall av oss nordlendinger trenger det. Derfor må vi gjennomføre en konsekvensutredning som gir oss den informasjon vi trenger for å håndtere framtidig olje- og gassvirksomhet i nord til beste for oss alle.

Gunnar T. Skjellvik,
Nord-Norge-Alliansen

Vi lever i en tid der det males med bred pensel, og helst i sort og hvitt. I en slik epoke er det radikalt å innta standpunkter som befinner seg mellom blokkene og sloss for disse. I den ene blokken ligger sosialisme og sosialdemokrati, som står for en sterk stat og sentralisert politisk styring. Dette hemmer kreativiteten, enkeltmenneskets frihet og ansvar. I motsatt blokk ligger konservative og liberalistiske partier, som vil ha mindre politisk styring og fellesskap. Dette skaper grobunn for offentlig fattigdom og store sosiale forskjeller.

Den tredje vei
Heldigvis finnes det flere alternativer enn sosialisme og høyrepopulisme. Det finnes en tredje vei. Venstre er det eneste partiet som verken er på venstre- eller høyresiden, og som ikke retter seg mot noen spesiell religion eller særinteresse. Venstre er Norges frie, grønne og liberale parti.

Venstre.no

Tagget av Nils Trana
Nettansvarlig i Namsos Venstre

Link: Oljekatastrofen..

En pensjonert biskop og kone skulle ha en hyggelig lørdagskveld sammen med gode venner – hovedsaklig geistlige, hvor geistlige som regel trives best…

SØNDAGSSMILET: Da de ble bydd et glass rødvin til maten sa biskopen at kona, bispinnen, kunne nyte drikken, så skulle han kjøre bilen hjem når selskapet var slutt. Og slik ble det.

Men da de to var på vei gjennom hagen etter selskapet, snublet Hans Velærverdighet og slo seg noe aldeles forferdelig.

Vel, tenkte bispinnen, jeg får få mannen min hjem. Hun plasserte ham i baksetet, der han lå helt kroket, og satte seg selv bak rattet. Kort etter at de var kommet ut på riksveien, oppdaget bispinnen til sin forskrekkelse at det var politikontroll. Da hun ble stoppet, sa hun til politimannen:

Vel, jeg får bare si det som det er: Her er det alkohol med i spillet.

Politimannen kastet et blikk på mannen i baksetet:

Ja, jeg ser det – triste greier! Du får bare kjøre vraket hjem, sa han og vinket bispinnen videre.

Det er sjelden en norsk biskop får store oppslag i amerikansk presse. Men det har skjedd!

UKESLUTT: Det skjedde nemlig den gang for mange år siden da Per Lønning gjorde det klart at han ikke bare var en forsvarer av naturismens sak i teorien, men også praktiserte kunsten å bade uten tekstiler. Da han senere som biskop i Bjørgvin var på visitas i en menighet i de ytre kyststrøk, la han merke til at den lokale sognepresten i en pause etter gudstjenesten og før visitasmøtet snek seg i skjul bak kirken for å røyke.

Biskop Lønning fulgte etter presten og sa til ham: - De forurenser miljøet!

Presten tok et langt drag av sigaretten og svarte rolig:

“Ja, men eg bader ikkje naken!”

(Hentet fra kollega Audun Stølås’ samlede verker, bind 18, "Kirkesmil")

Ordinering av kvinner som prester i Den katolske kirke er fra nå av å regne som en alvorlig forbrytelse mot troen, ifølge Vatikanet, skriver NTB. Det setter handlingen i samme kategori som pedofili. Så vet vi det…

Tilfeller av forsøk på å ordinere kvinner vil fra nå av håndteres av Den katolske kirkens Troskongregasjon, kunngjorde Vatikanet torsdag.

Samtidig ble det fastslått at å ordinere kvinner som katolske prester regnes blant de mest alvorlige forbrytelsene man ifølge Vatikanets reglement kan begå. I denne kategorien finner man fra før pedofili og kjetteri.

Vatikanet annonserte torsdag nye regler for hvordan kirken skal håndtere etterforskning av prester som mistenkes for å ha begått seksuelle overgrep. Samtidig kom også den nye kategoriseringen av forsøk på ordinering av kvinnelige prester.

Middelaldersk. Ifølge «Konferansen for ordinering av kvinner» er de nye reglene fra Vatikanet å regne som middelalderske:

“Kategoriseringen av kvinneordinering sammen med voldtektsforbrytere og pedofile sjokkerer oss,” sier Erin Saiz Hanna, leder for pressgruppen. Hun mener signalene fra Den romersk-katolske kirke tyder på at den vil skremme tilhengere av forslag om at også kvinner skal få bli katolske prester. I mai foreslo en østerriksk biskop at å tillate kvinnelige prester kunne være en god idé, med tanke på de mange misbruksskandalene som har rystet kirken de siste årene.

Sammenligner ikke! Charles Scicluna fra Vatikanets troslæreavdeling sa fredag at de nye reglene ikke er det samme som å gjøre kvinnelig ordinasjon og pedofili til sammenlignbare forbrytelser mot kirkens lovverk.

- Dette er ikke det samme som å putte alt i samme kurv, sier Scicluna til Reuters. – De står oppført i det samme dokumentet, men det betyr ikke at de er på likt nivå eller anses som like alvorlige.

Scicluna påpeker at endringen av dokumentet er et forsøk på å oppdatere reglene som gjelder tre ulike typer kirkelige forbrytelser, og at mens overgrep og pedofili er en moralsk forbrytelse, regnes ordinering av kvinner som et brudd på sakramentet.

Jeg leser med ikke liten interesse at Gildeskål Arbeiderparti har startet stemmefiske foran neste høsts kommunevalg. Men er det virkelig stemmer å hente ved å kikke inn i naboens hage?

På s. 5 i dagens Avisa Nordland 16. juli konstaterer jeg at der ”Harry Nicolaisen (74) ser nyttegjenstander”, ser Gildeskål Arbeiderparti rot. ”Nå vil partiet ha bort biler, busser og andre eiendeler fra Nicolaisens hage.” Tenk det! Og det til og med en hage som angivelig ligger avskjermet fra mennesker – og det meste annet…

Misforstå oss for all del ikke – vi er enige: Ordnung muss sein!

Dog allikevel: Dette må da være enda et eksempel på politisk lederskap av ypperste merke – statsmannskunst, om en så må si. Sammen med sitt styre ønsker lokallagsleder Gunnar T. Skjellvik, kanskje ikke helt uten grunn, å vise politiske muskler. Men allerede 14 måneder før kommunevalget neste høst?

Spørsmålet mange stiller seg på en dag som denne, er: Har et lokallag av landets største, viktigste og statsbærende parti ikke annet, og større/viktigere oppgaver, å bestille enn å interessere seg for hvordan det ser ut i naboens hage? Og det i en kommune som har slitt med større fraflytting enn de fleste andre gjennom to mannsaldre…

Er det å undres over at folk begir seg av sted – bort fra Norges flotteste kommune? Og at ordfører Pedersen ikke ønsker å kommentere Skjellviks siste “merksnodige” utspill? Har virkelig ikke en velutviklet kommune som Gildeskål andre og mer egnede mekanismer å nytte i saker som angår naboers hager, enn brev og resolusjoner fra lokallagstillitsvalgte som åpenbart ikke evner å tenke prinsipielt?

For å si det slik: Jeg tror neppe denne saken alene vil bidra til større oppslutning om Arbeiderpartiet i Gildeskål ved det kommende valg…

Det er nødvendig å gjøre det mer attraktivt for folk å kvitte seg med miljøfarlig avfall, derfor har Venstre tatt til orde for en egen panteordning for farlig avfall som mobiltelefoner og småelektronikk.

Vi vet at bare en tredjedel av småelektronikk som mobiltelefoner, lysstoffrør og sparepærer leveres inn når disse produktene kasseres, og det er altfor lite med tanke på at slike produkter ofte er fulle av farlige miljøgifter som kvikksølv, bly og kadmium.

Det er liten tvil om at det er mer fristende å levere inn en gammel mobiltelefon eller et lysstoffrør når man kan få penger tilbake på samme måte som når man panter flasker. Når dette i tillegg er miljøvennlig har Venstre stor tro på at dette vil kunne være en attraktiv ordning for forbrukerne.

Forslaget er ett av flere tiltak i Venstres program for neste stortingsperiode for å begrense utslippene av miljøgifter i samfunnet. Venstre vektlegger at innsamling og gjenvinning av avfall må økes, og tar til orde for en gjennomgang av alle offentlige virkemidler overfor produkter og avfall. Blant annet vil Venstre innføre merke- og panteordninger for produkter som blir regnet som farlig avfall for å sikre innsamling, forsvarlig håndtering og gjenbruk.

Det er naturlig å forbeholde innføringen av pantesystemer til småelektronikk til å begynne med, men dersom dette viser seg å øke returgraden vil man kunne tenke seg et mer omfattende retursystem.

En undersøkelse fra Statens Forurensningstilsyn fra i fjor høst avslørte at 70 prosent av forhandlerne av elektroniske og elektriske produkter unnlater å informere kundene om at småelektronikk ikke må kastes sammen med annet avfall. De informerer heller ikke om at butikkene tar imot slikt avfall gratis. Her må det ryddes opp.

En panteordning for miljøfarlig avfall kan i tillegg gi en mulighet for gründere å komme opp med gode ideer for pantesystemer som er hensiktsmessige for både forbrukere og mottaksapparat. Når det gjelder pantesystemer for flasker og bokser har norske bedrifter, som Retura vært langt fremme på dette området.

Også i et globalt perspektiv er det viktig å redusere omfanget av miljøfarlig avfall i Norge. Flere avsløringer om at eksport av miljøfarlig avfall fra Norge til fattige land er et økende problem, gjør det enda mer aktuelt å få en større systematikk inn i returarbeidet.

Venstre.no

Tagget av Nils Trana
Nettansvarlig Namsos Venstre

Jeg forstår mennesker som reagerer på blokaden av Gaza. Samtidig forstår jeg Israels strenge håndhevelse av den. Den handler nemlig om landets opplagte rett til fortsatt eksistens, slik verdenssamfunnet gjennom FN bestemte i sitt historiske vedtak i 1948. Samtidig påhviler det Israel store forpliktelser til å levere de varer og tjenester palestinerne i Gaza etterspør for å opprettholde liv og helse. Israel gjør definitivt ikke nok i dag, og synes å ha glemt at saken handler om levende mennesker!

Situasjonen i Midt-Østen synes like fastlåst og uforsonlig som den har vært siden FN opprettet staten Israel for 62 år siden. At 1,4 millioner mennesker sitter så godt som hermetisk innestengt på de 360 kvadratkilometerne som bærer navnet Gaza(stripen), er både dypt urettferdig og fullstendig uakseptabelt. De eldste av dem har oppholdt seg i flyktningeleire de siste to generasjoner – barn og unge vet ikke om noe annet. Hva en slik uholdbar livssituasjon gjør med mennesker, kan man bare tenke seg til. Derfor må verdenssamfunnet foreta seg noe med situasjonen umiddelbart – pratestadiet er for lengst over!

Alle stater har rett og forpliktelse til å beskytte egen befolkning! Man kan like eller mislike det: Det har vært få rakettoppskytinger fra Gaza og inn mot sivilbefolkningen i Israel så lenge blokaden har pågått. I så måte har blokaden av Gaza vært effektiv. Det hersker imidlertid liten tvil om at mange mennesker der inne har lidt, og fortsatt lider, under den totale isolasjonen.

Hvorfor blokaden? Det finnes regimer i området som vil total utslettelse av staten Israel. Iran er ett av dem – landets politiske ledelse har aldri lagt skjul på sine ønsker! En av måtene å få dette til på, er å tilføre sympatisører i Gaza (og andre områder) våpen – våpen i rikelige mengder. Å få dette til fra landsiden, er i dag så godt som umulig. For mange er innførsel av våpen fra sjøsiden en av få muligheter! For disse krefter er det maktpåliggende å få opphevet blokaden fra sjøsiden.

Derfor presses det på med sivile fartøyer med såkalt hjelpeforsyning i lasten. Sist ut er det Moldova-registrerte cargoskipet ved navn «Amalthea» (se bildet over!) – som seiler rundt i Middelhavet, angivelig med Gaza som mål.

Vi har hørt at palestinerne i Gaza mangler det meste fra mat til bygningsmaterialer. Da matforsyninger ble forsøkt levert, fikk man imidlertid vite av talsmenn for befolkningen at man slett ikke manglet fødevarer. Derimot er det synlig for enhver som har hatt mulighet til å kikke inn i området, at det er en skrikende behov på bygningsmaterialer.

Det påhviler Israel et ekstra stort ansvar å bistå med levering av slike varer, mat, medisiner og medisinsk utstyr så rakst og effektivt som overhode mulig. Ingen er i tvil: Det var Israel som sønderbombet hjemmene til et uhyggelig stort antall sivile – barn, kvinner og menn. Dette må Israel i dag ta konsekvensen av. Og det bør landet gjøre raskt!

FAKTA

Dagens Israel har sine historiske røtter i Israels land, et område som har stått sentralt i jødedommen i over tre tusen år. I 1947 godkjente FN delingen av Palestinamandatet i to stater: En jødisk og en arabisk.

• Den arabiske ligaen avslo planen, men den 14. mai 1948 erklærte Israel sin selvstendighet. Det nye landets seier i den påfølgende uavhengighetskrigen førte til at grensene for den jødiske staten ble utvidet utover FNs delingsplan.

• Siden da har Israel, dels kontinuerlig, dels på forskjellige tidspunkter, vært i konflikt med alle de arabiske nabolandene, noe som har resultert i flere større kriger og tiår med vold og uroligheter.

• Siden etableringen har Israels grenser, og til og med statens rett til å eksistere, vært et omdiskutert tema, selv om Israel har signert fredsavtaler med Egypt og Jordan.

Innsats for å finne frem til en varig overenskomst mellom israelerne og palestinerne har så langt gitt beskjedne og begrensede resultater, mens Israel har blitt beskyldt for alvorlige brudd på menneskerettighetene og krigsforbrytelser ovenfor palestinerne.

RENDALEN. En av de minst befolkede kommunene på Østlandet. Med mye hjortevilt har Rendalen de rette biologiske forutsetningene for å kunne huse både Ulv, Jerv, Bjørn, og annet vilt som finner seg til rette. Alikevel er denne kommunen vedtatt å være utenfor den politisk vedtatte “forvaltningssonen for rovdyr”(red;altså rovdyr som er potensiellt til fare for Sau. Alle andre rovdyr står ikke nevnt i noen lov.)

De siste årene har det ikke vært så mange store sammenstøt mellom beitedyr og Ulv i denne kommunen. Dette beror selvfølgelig på det faktumet at beitenæringen ikke står så sterkt her, som i mange andre deler av lander forøvrig. Jerven tok dog endel Sau, noe som endel bofaste sikkert påstår Ulven er skyld i. OG for de få Saebøndene i kommunen, har enkelte opplevd tildels store tap. Årene 2006 og 2007 ble det ikke dokumentert Sau drept av Ulv, derimot ble en stor andel dyr drept av Jerv.

“ulven følger etter ungene på veg til skolen!”

Rendalen står i en særstilling i Norge, hva spenningsnivået i Ulvesaken angår. Dette kan man også se i de innfødtes daglige liv, der “Ulvedrosjer” til barna, er en av tiltakene iverksatt, for å hindre “konfrontasjoner mellom barn og Ulv”.

På tross av statens enorme utbetalinger til konfliktdempende tiltak, erstatninger, etc, har man ikke lykkes i å kunne forsone lokalbefolkningen med rovdyr. Der forventes det at staten følger sine politisk vedtatte vedtak, og fjerner rovdyrene fra Rendalen. Det er politisk vedtat at Ulven ikke skal leve og formere seg i Rendalen.

Mandag 12 juni skjedde det igjen. Fellingstillatelse var gitt i Rendalen. Dette på grunnlag av en søknad, basert på skade gjort på 4 Sau i kommunen. Nå vites det ikke hvor stor denne besetningen med beitedyr var, men det er på det rene at Ulven hadde gjort skade på beitedyrene, både før og etter at fellingstillatelsen var gitt.

I dagens Norge står beitenæringen fortsatt sterkt, i den grad alt kan kalles for “beitenæring”.
Man kan jo spørre seg om hva som egentlig er “næring”, og hva som bare er “beiting”.
Det er ingen tvil om at det er flere private aktører som forsøker å opprettholde en seriøs bedrift, basert på beitedyr. Vi leste for få dager siden om nettopp dette, og hvordan de enkelte bøndene tar dagens situasjon på alvor. Vi leste om bonden i Osdalen som meldte seg ut av “Sau- og Geit”, da hans nye driftsform ikke var forenlig med deres tankegang. Denne bonden har forøvrig mottat ros fra alle hold i samfunnet helt opp til stortingsnivå, og produserer førsteklasses produkter uten tap.

Det finnes mange små og store småbruk og gårder i Norge i dag, som fortsatt innehar det som så fint og konservativt kalles for “beiterett”. Iflg papirer på eget bruk, har vi “beiterett” på 23 dyr, her som undertegnede bor.
Dette innebærer å slippe ut dyr “på åsen” om våren, og sanke de om høsten.
Det er påfallende mange i dag som har en liten besetning Sau. Det er sikkert mange årsaker til at folk har Sau, men felles for de små besetningene er at de ikke er økonomisk inndrivende.
Mange har Sau for å drive gamle tradisjoner. Andre igjen klarer å holde en slik mengde Sau slik at de akkurat kommer litt i fortjeneste. Denne fortjenesten, sammen med andre driftsinntekter på brukene, sikrer den totale inntekten som bonden jobber for.
For de med minus i regnskapet, kan man spørre seg om hva som er poenget med å holde på med Sau. Er de drevet av hatet til Ulven? Er det en slags selvpåført smerte, som det igjen skal “hyles” etter sympati for? Er det for å “svartmale” situasjonen i forhold til hva som er den egentlige realiteten i bygdene?

Det er naivt å tro at det ikke er en god andel “bønder”, som faktisk skaffer til veie Sau, ene og alene for å få lovlig fjernet endel rovdyr i nærmiljøet. Jeg kunne gjort det samme selv her jeg bor, om jeg hadde hatt ett ønske om det. Det er enkelt og greit bare å skaffe noen Sau. Spiller ingen rolle om hvor mange de er, 5 eller 10, eller kanskje 20. Man slipper de til skogs, og venter til de blir angrepet av Bjørn, Jerv, Ulv, eller Gaupe. Eventuellt annet som kan påføre de skade.
Deretter sender man inn en søknad, slik som i Rendalen. Denne var basert på 4 dyr. Sånn sett står man sterkt til å få gjenomslag for sin søknad, om dyrene er blitt påført skade av rovvilt.
Man kan da lovlig jakte på skadedyrene. Ulven, Bjørnen, Jerven, eller Gaupa, “tas ut”. Og slik har man lovlig blitt kvitt enda ett eksemplar av et rovdyr. Helt lovlig, uten å risikere både fengsel, bot, eller inndratte våpen.

Når skal Norske politikere egentlig forstå noe av slik tankegang? Eller er det egentlig slik at de for lengst har forstått alt sammen, men velger å overse dette, for å unngå konflikter i samfunnet?
Det er ingen hemlighet at endel ekte rovdyrhatere innehar ledende posisjoner i Norge. SP sitter sågar i regjering. Rovviltsaken ble også gjenstand for ekstra lang debatt etter valget, før regjeringen ble satt. Ap “solgte” rovdyrsaken til SP, for å selv få støtte i andre politiske saker som de selv mente var viktigere på landsbasis. Slik er det blitt.
Rovdyrene er kun brikker i et skittent spill.
Endel av beitenæringen som finnes ligner mer på et “forvokst” monster av den tradisjonelle gluggejakten på Rev.

Om det kommer til å bli satt fokus på dette rent politisk, tror sonen neppe. Til det er rovdyrtemaet altfor følsomt. Og mange som faktisk holder beitedyr i beste hensikt, føler seg mistenkliggjort og uglesett. Naturlig nok. Slik er det mange steder i samfunnet. Også i invandrerdebatten i landet. Men vi er lært opp til at vi skal følge moralske og etiske prinsipper. Derfor snakke man ikke om alt.

Alikevel bør enkelte mennesker i ledende posisjoner i landet, ta et tak for å bli kvitt ukulturen som finnes i lokalsamfunn rundt i Norge. Der hatet til Ulv er større enn fotball VM. Der “løgn og bedrag” videreføres i generasjoner. Der småbarn lærer i barnehagen at Ulven “spiser barn”.

Få slutt på ukulturen. Få frem sannheten. Så kunne kanskje mange mennesker på begge sider i konflikten, kunne hatt et mye mer fredfullt liv*.