Det grunnleggende om genetikk

Det er i dag to primærverkøy i folkevandringsgenetikken: mitokondria som kun arves videre fra mor til datter og y-kromosomer som kun arves fra far til sønn. Mitokondria og Y-kromosomet har den egenskap at de ikke rekombinerer (gener som splitter opp hvor en halvdel fra far og andre del fra mor) ved hvert generasjonskifte slik som de 23 andre kromosomene. Dermed oppstår endringer kun som følge av mutasjoner som skjer forholdsvis sjeldent og det er derfor mulig å konstruere et familietre og beregne alder på treet med disse to måletypene. Det er som følge av dette viktig å få med seg at et individ som deler identisk mitokondria eller Y-kromosom overhodet ikke trenger å være i nær slekt. De kan være søsken men like gjerne i tilfelle mitokondria den ene kan være tysk mens den andre kan være norsk, eller som endel tilsynelatende 100% europeiske amerikanere i de siste årene har opplevd til sin store overraskelae at de har indiansk mitokondria eller Y-kromosomer som kun finnes på det amerikanske kontinentet. I et slikt tilfelle er det altså mulig å konstatere indiansk etnisitet i slekt i den direkte morslinjen eller farslinjen langt bakover som følge av at mitokondria har vært isolert over lang tid og har akkumulert egne særegne mutasjoner som ikke finnes andre steder i verden. Det i genetikken som tilsvarer hva vi i alminelighet forstår som slektskap reflekteres i de 22 autosomale kromosomene og tildels i X-kromosomet hvor i snitt halvparten av alt arvestoff arves fra mor og far som igjen har fått sine halvdeler fra sine foreldre osv, disse kromosomene brukes som oftest i forhold til farsskapstester, nær-slekt tester og i forhold til kriminalitet, men anvendes også i populasjonsgenetikken for slektskap mellom populasjoner, f.eks så er nordmenn, svensker og dansker nært beslektet med tyskere og hollender ifølge disse testene. Vi skal nå se at akkurat som indianerne så skiller samene seg såpass ut på grunn av deres lange genetiske og geografiske isolasjon at de fortsatt er mulig å observere seperat i genetiske analyser.

Samisk mitokondria – særeget mønster

Så først til samisk mitokondria. Samisk mitokondria har to særtrekk som skiller dem ut fra mitokondria i resten av Europa og verden forøvrig. For det første har de to hovedgrupper som står for nærmere 90% av all samisk mitokondria kalt Ursula og Venda. Disse er idag små minoriteter i befolkningene i Fennoskandia og Europa forøvrig som domineres av helt andre hovedgrupper bl.a kalt Helena. For det andre så har disse to samiske hovedgruppene som er de eldste hos samer akkumulert særegne mutasjonsmønstre som ikke finnes andre steder. Dette fordi de to hovedgruppene ble grunnlagt av noen få kvinnelige individer hvor etterkommerne i lange tider fram til i dag har akkumulert særegne mutasjoner i mitokondria som i liten grad har blitt spredt til andre etnisiteter. Ut fra kunnskap om den genetiske mutasjonsklokken og det faktum at disse mutasjonene er unike for samene kan enn derfor beregne alderen til disse hovedgruppene å være minst 7 500 år gamle i det samiske området (Ingman 2006) som er mye eldre en samisk etnisitet og godt innefor det vi kjenner som komsakulturen i arkeologien. Disse særsamiske mitokondria mønstrene har blitt observert fra det sørsamiske til det kola samiske området. Så til slutt hva impliserer eksistensen av det særgene samiske mitokondria for tilstedeværelsen av andre etnisiteter i de samiske områdene? Hvis det var slik at kvinner krysset etnisitetsbarrier med de etnisiter vi kjenner til i historisk tid samt deres forløpere og disse var til stede i de samiske områdene i førsamisk og samisk tid med en mitokondria sammensetning lik den vi i dag observerer hos nordmenn, svensker, finner, russere så ville man forvente over tid både en utjevning av hovedgruppe frekvensene og en utvasking av særmutasjonene til andre populasjoner slik at den mitokondria vi i dag observerer hos samer ikke burde være særlig ulikt den vi ser hos øvrige befolkninger i Fenoskandia. Dette ser vi altså i liten grad i dag og må jo bety at de andre gruppene har vært forholdsvis nyankomne til de samiske områdene. Nordmenn for eksempel deler nærmest identiske hovedgrupper og mutasjonsmønstre som tyskerne og mange andre europere som tyder på at disse to befolkningene skilte lag forholdsvis nylig. Til slutt kan jeg jo påpeke at det faktum at de to eldste hovedgruppene av samisk mitokondria ble grunnlagt for så lenge siden av noen få individer med en lang etterfølgende isolasjon passer bra til et scenario hvor en liten gruppe kystvandrere etablerer seg ved slutten av siste istid for etterhvert å spre seg innover i fjordene og landet etterhvert som innlandsisen trakk seg tilbake.

Samisk Y-kromosom – likner tildels men ikke identiske med de finske

Y-kromosomet distrubusjonen hos samer er lik den hos finnlendere men det er derimot betydelige forskjeller i forhold til andre grupper som nordmenn, svensker, russere og andre. En kan derimot når man sammenlikner i forhold til mer hurtigmuterende markører på Y-kromosomet observere forskjeller. I en forholdsvis lite kjent publikasjon av Raitio 2001 så observeres det tydelige forskjeller på østsamisk og finsk Y-kromosomer som utelukker noen nylig kobling mellom dagens finner og østsamer. Denne undersøkelsen tydet mer på koblinger mot vestlig vandring langs norskekysten for den ene hovedgruppen og en ukjent østlig kilde for den andre hovedgruppen På den annen side ble det for noen år siden registrert at svenske samer har likheter med både svenske og finske Y-kromosom mønstre i de to hovedgruppene. Det er viktig å få med seg her at antallet markører er få dermed også svære konfidentsintervaller og større usikkerhet. Ideelt sett så burde hele Y-kromosomet testes for å få det riktige bildet da det finnes 51 millioner fysiske posisjoner som ennå ikke er blitt redegjort for på populasjonsnivå. Det har derfor ikke vært mulig å spore særmutasjoner like enkelt som i mitokondria som nå kan testes i sin helhet med lave kostnader. Uansett så er den samiske hovedgruppe sammensetningen vesentlig forskjellig fra den norske som har store likheter med den hos tyskerne. Dette er ikke forenelig med at samer og nordmenn skal i sin nåværende form har befunnet seg lenge i samme området. Et viktig moment til slutt her er at den ene vestlige mannlige hovedgruppen hos samer viser høy korrelasjon med de to eldste samiske mitokondria hovedgruppene som tyder på at disse kvinnene kom sammen med mennene til de samiske områdene og at den østlige gruppen enten kom senere eller samtidig til de samiske områdene.

Samisk autosomalt DNA – ulikt alt annet

Så endelig når det kommer til autosomalt DNA så har det vært tidlig kjent at dagens samer har skilt seg ut tydelig i europeisk sammenheng i forhold til et mye mer genetisk homogent Europa. Her som i mitokondria så er det et særeget samisk mønster bl.a blodtype A2 fra Jämtland til Kolahalvøya over alle de samiske språkene som passer bra med et kystvandrer scenario ved istidens slutt. Hvis andre etnsiteter lik de skandinaviske var tilstede all denne tiden burde en forvente å se en utjevning av det genetiske bildet hos samene som ble lik den øvrige skandinaviske og europeiske. Det ser vi derimot ikke, den samiske autosomale populasjonsprofilen er unik og lar seg ikke sammenstille med noen andre i verden. Nordmenn derimot er nærmest litt spøkefult som kloninger å regne i forhold til tyskerne som atter en gang mer en antyder en sen felles historie med dem som kanskje kan sammenstilles i forhold til linguistenes dateringer av proto-germansk som var det fortidige norske og tyske fellespråket.

Oppsummering

Oppsummert i forhold til det jeg har redegjort for her så virker det som den særegne genetiske profilen hos de som kaller seg samer i dag er mye eldre enn det vi kjenner som samisk etnisitet. De har vært isolert lenge og har strukket seg over et svært område. I lys av dette så passer i grunn den intensive påvirkningen av såkalt paleo-europeiske substratet fra de tidligste jeger- og fangstbefolkningen i Fennoskandia i de samiske språk veldig godt inn som et kulturelt bindeledd mellom det samiske og det som var tidligere..

Ifølge en lite almennt kjent forskningsrapport av språkforsker Ante Aikio fra 2004 ved Universitetet i Oulu har de samiske språk et betydelig foråd av ord som hverken kan tilskrives indo-europeiske eller uralske språk (såkalt paleo-europeisk substrat) som trolig er blitt endel av samisk fra de ukjente språkene (såkalte paleo-europeiske språk) til den førsamiske jeger- og fangstbefolkningen som bebodde dagens samiske området. Dette fordi språkskifte ofte innebærer at ord fra det tidligere språket ofte blir hengende igjen i det nye språket spesielt hvis ordet mangler i det nye språket eller henviser til et betydelig toponym (fjell, vann, fjord etc).

Ifølge Aikio skiftet samenes forfedre språket i jernalderen samtidig med at urnordiske låneord ble tatt opp i samisk i sitt nåværende utbredelesområde. Denne påvirkningen har vært intensiv som bl.a vises i vokabularet for jakt, fiske og fangst hvor ordene av ukjent opprinnelse er flere ganger større enn den arvet fra uralsk. Det eksisterer også mange stedsnavn ikke har noe mening på samisk.

Kilde: An essay on substrate studies and the origin of the Saami" (Aikio 2004).

Tirsdag denne uka ble det arrangert et samråd der forskjellige aktører i Bjørgan-området, Grong og Indre Namdal drøftet ei mulig framtid for fritidsområdet. Planene spenner over et relativt vidt spekter. Alpinanlegget skal utvikles og utvides, antall caravanplasser økes, antall varme senger skal økes, ny godsterminal og nytt trafikksenter er med i utviklingsplanen.

Vi har flere ganger pekt på Bjørgan som et viktig satsingsområde. Både plassering rent geografisk, nærheten til livsnerven E6 og kvaliteten på de naturgitte forhold, er alle positive muligheter for området og de som ønsker å satse på næringsvirksomhet i området. Over år har Grong fritidssenter skapt seg et positivt omdømme. Først og fremst med mange og gode alpinbakker, men også som godt vertskap for besøkende.

Vertskommunen Grong har over en nokså lang tidsperiode jobbet konstruktiv med tilrettelegging og nødvendig planverk. Skissene som ble lagt fram på møtet, passer godt inn i kommunens planverk, og det bør etter vår mening være en smal sak å få godkjent de forskjellige grepene som ønskes gjennomført. Det som blir det springende og avgjørende punkt, er som så ofte før økonomi. Målene er delvis hårete, og kostbare, og det er nødvendig med både offentlige tilskudd, positive finanskilder og investorer som er villige til å satse i Bjørgan-området.

I forhold til finans og investeringer er det med glede vi registrerer at seriøse aktører innenfor transportnæringa nå ønsker å etablere en godsterminal i området. Dette er ikke direkte i nær relasjon til utvikling av et fritidstilbud, men grunninvesteringer og etableringslyst må ikke undervurderes. For å nå de målene som er satt, er det avgjørende at lokalt næringsliv våger å si ja til utbygging.

For å lykkes med ambisjonene er det viktig å skaffe kapital til utviklinga av alpinanlegget. Uten forlengelse av heis ned til europavegen, og dermed tilrettelegge for caravanistene, vil det bli krevende å få full støtte til utviklingsplanene. Nettopp caravanistene er en viktig gruppe, som legger igjen betydelig beløp hos lokalt næringsliv, og det vil ikke bli et godt nok tilbud hvis disse flyttes uten at heisanlegget følger med på den planlagte flyttinga.

Alt i alt håper vi flere års planlegging nå blir realisert i ytterligere satsing i Grong kommune. Både kommunen og hele Namdalen trenger denne utviklinga.

Link:
http://laksekrigen.nmf.no/no/

Rovdyrdebatten i Nord-Tørndelag har i hovedtrekk fulgt to spor. Først og fremst den klassiske konflikten mellom rovdyrbestanden og beitedyr, samt konflikten mellom innbyggere og primærnæringa på den ene sida og forvaltninga på den andre

For mange berørte, spesielt innbyggere i Indre Namdal – og ikke minst sauebønder, har det i mange år vært en opplevelse av at de har snakket for døve ører. Tross stor tap og kraftig nedgang i antall sauebruk har det sett ut til at virkelighetsbeskrivelsene ikke har gjort nevneverdig inntrykk. Gang på gang har søknader om rovdyrfelling og konkrete tilpasninger i forhold til rovdyrfrykt ikke blitt etterkommet.

Også kommuneledelsen i berørte kommuner har kommet med harde synspunkter i forhold til byråkratiet, og det har med tyngde blitt hevdet at politikerne har tapt kampen mot forvaltninga. Selv om politisk ledelse, ikke minst i Nord-Trøndelag, har ytret ønske om en kursendring – har ikke Fylkesmannen, DN eller SNO i nevneverdig grad endret rovdyrpolitikken.

Med dette som bakteppe er det med glede vi registrerer at DN viderefører sin relativt nye politikk i forhold til uttak av rovdyr. De siste åra har forvaltninga innsett at bestanden av jerv er for høy, og nylig ble fire jerv felt for å stanse den negative utviklinga. At byråkratiet selv uttrykker bekymring for rovdyrtap er oppløftende.

Det er likevel ingen grunn til å tro at forvaltninga har endret politikk og retning i sin håndtering av konflikten mellom rovdyr, innbyggere og primærnæringa. Men det er håp om at det nytter å nå fram med argumentasjon og synspunkter. Det er derfor viktig at alle fortsetter å rapportere om størrelse på bestand og rovdyrplager. Uten stadig fokus på problemet vil det ikke bli noen kursendring som merkes.

Tirsdag 9.3. ble årsmøtet til SJFF avholdt i klubbhuset på Aasen&Five-tomta.
Et oppmøte på over 50 medlemmer vitner om stor interesse for foreningens virksomhet.

Møtet ble åpnet av formann Jarle Gulbrandsen. Før møtet startet ba formannen om ett minutts stillhet til minne om mangeårig medlem Jan Erik Undstad, som døde 4. mars.

Ketil Nordberg var møtets dirigent. Han gikk gjennom årsmeldinger, aktivitetsplaner, regnskap og budsjett for alle utvalg. Disse ble enstemmig godkjent. Det ble vedtatt å øke medlemskontigenten med 10 kr pr medlem. Det ble videre bestemt at det skulle kjøpes inn ny båt til hytta på Sonvatnan.

Jarle Gulbrandsen ble takket av etter seks år som formann.

Ketil Skogan ble tatt godt i mot som ny formann i foreningen.

HVIS det er sant at finansministeren vil foreslå å stoppe taxfree-salg av tobakk og alkohol, og ryktet om forslag til reduksjon i barnetrygden er sant, må noen i Arbeiderpartiledelsa umiddelbart sette foten ned! Også en finansminister må da vel holde seg til vedtatte programmer oig valgløfter! Ellers blir det “styrt avvikling” med FrP og H suksess fram mot kommende valg.

I tillegg kommer det man kan lese om manglende oppfølging av NTP / samferdselssatsing, bl.a. reagerer Rita Ottervik kraftig på 0-statlige kroner til E6 sør for Trondheim, og saken om nedskjæringer i politiet, trass i at justisministeren tydelig har lovt det motsatte! Kommuneøkonomien er ikke blitt fokusert så mye hittil, men her er det heller ikke rom for nedskjæring!

Arbeiderpartiet skal bygge på allmenn tillit til at man følger programmene og valgløftene. Jeg har mye pent å si om regjeringens politikk: Motkonjunkturpolitikken har vært forbilledlig, men man må de ikke “skjære ut” nå i innstramninger på feil plasser for å komme tilbake på handlingsregelen.

Torger Størseth
Stjørdal

Fargeveiledning:
• Kartlegging av hva slags farger som kler deg og hvorfor
• Du får se i praksis hva slags farger som kler deg – du lærer om basisfarger og tilleggsfarger og hvordan du kan kombinere

• Du lærer hvordan du bruker en fargepalett som hjelpemiddel til å se om du har funnet riktig farge.
• Du får tips og råd om hud, hår og makeup
• Vi bruker det som finnes i klesbutikkene som materiale og vi finner dine farger direkte ut fra de mulighetene som finnes der og da.

Det første vi ser når vi kommer inn i en butikk er FARGENE. Når du vet hva slags farger du kler best, vil du raskere eliminere bort de du ikke kler og ergo unngå å ta med deg unødvendige plagg inn i prøverommet.

Det er viktig å tenke helhet når vi velger farger. Det er mer enn bare VARME og KALDE farger. Om fargene er SKARPE eller DUSE, LYSE eller MØRKE er også viktige faktorer.
Når vi har på oss riktige farger ser vi sunne og friske ut. Ved feil farge opp mot ansiktet, kan konsekvensen være at vi ser gustne og slitne ut.

Stilveiledning:
• Kartlegging av din stilpersonlighet og hva du ønsker å oppnå med konsultasjonen.
• Hvilken kroppsfasong, hva slags proporsjoner og skala du har
• Triks og knep for å skape harmoni og balanse, skjule problemområder og fremheve det du er fornøyd med
• Hva slags snitt/fasong, lengder, mønstre og tilbehør passer deg.
• Vi går i butikker som passer din stilpersonlighet og din lommebok

Når du vet hva som passer til deg og din kropp, kan du eliminere bort mye FØR du tar det med inn i prøverommet, og ergo spare tid og penger ved event. feilkjøp.

*Bli inspirert, lær og forstå hvem du er og hvordan tilpasse dette på deg. Få teori rett over i praksis ved å bruke butikkene som arbeidsredskap og inspirasjon.

Pris: Kr.3500 – 4 timer*

Bestill time til Imagekonsulent Monika Viken Leithe på H2 ellemelle tlf.74 27 32 18 eller online www.e-m.no
Har du spørsmål kan du sende det på mail til firmapost@e-m.no

Høgskolen i Narvik har som hovedmål: å utdanne ingeniører på bachelor- og masternivå som næringslivet etterspør, spesielt for Nord-Norge.

I dag er studieretning bygg med sine over 200 studenter den største studieretningen ved høgskolen. Studiet er også det eneste byggtilbudet på bachelor- og masternivå i landsdelen.

I år er det 40 år siden studiet startet i Narvik. Gjennom alle disse årene er det blitt utdannet mer enn 1000 byggingeniører. De fleste av disse er blitt i landsdelen.

Kjenner du noen aktuelle poder som står for valg av yrke så er også de velkommen til å bli bygg- og anleggsingeniør ved Høgskolen i Narvik. BA-bransjen trenger dem.


Se også:
Viktig bygginformasjon AKKURAT NÅ
Høgskolen i Narvik for Nord-Norge
Norge nesten på jumboplass innenfor realfaglig kompetanse
Vil spre HiN over hele Nord-Norge
Sør-Troms Regionråd støtter Høgskolen i Narvik i fusjonsdebatten
Som løsgjengere blir vi for små
Rekruttering 2010: ET NYTT KRAFTTAK
Destinasjon Narvik

«Grensegangen mellom habilitet og inhabilitet er svært krevende…»

Det er mange år siden vinteren har vært så krevende og kald i Namdalen. Med regionen i vinterskrud kommer også problemene med svært dyp og krevende tele. Spesielt langs Namdalskysten med forholdvis lite snø skaper telen til dels store problemer for mange. Både i Vikna og Leka kommune har frosten gjort stor skade. På Leka har melkebønder og andre oppsittere måttet leve i flere dager uten vann i springen.

Før helga brakte NA et intervju med ordfører Arve Haug (Sp), som blant annet uttalte seg om framtida med tanke på om vannverket skal driftes som i dag, som et privat selskap, eller omdannes til et kommunalt ansvar. I tillegg fortalte ordføreren hva kommunen gjør for å avhjelpe en kritisk situasjon. Dette har falt kommunestyrerepresentant Mari-Anne Hoff (SV) tungt for brystet. I et debattinnlegg i vår avis er hun svært sterk i sin kritikk av ordfører Haug.

Selv om Hoff er glad for at Haug i rollen som ordfører vil at kommunen skal stille opp for innbyggere i nød – kan hun ikke akseptere at Haug blander rollen som ordfører og styremedlem i det private vannverket. Slik vi leser innlegget ligger det an til at vann og kulde blir et hett tema i Leka kommune. I motsetning til Hoff har vi tillit til at sittende ordfører handler og agerer til beste for innbyggerne i øykommunen.

Grensegangen mellom habilitet og inhabilitet er svært krevende i mange saker, spesielt i små kommuner der folkevalgte har mange hatter, forbindelser og interesser. Derfor er det særs viktig at det ikke legges skjul på hvilke bindinger hver enkelt folkevalgt har. Samtidig må det ikke bli slik at kommunen blir mer «katolske enn paven», og setter representanter på gangen når viktige samfunnsspørsmål debatteres.

I denne saken mener vi det er velkjent at ordfører og andre representanter sitter i styret til det private vannselskapet. Som representant for en stor eier som kommunen, må ordfører kunne uttale seg som ordfører – samtidig som han i dette tilfellet også har et ansvar som styremedlem. Det vil etter vår mening bli vanskelig å utøve rollen som ordfører, dersom du ved å gå inn i et viktig styre, blir inhabil i alle saker omkring selskapet.

I likhet med kritiker Hoff er vi opptatt av at friskt og godt vann er en kommunal oppgave. Vann er på linje med andre basale behov innbyggerne har, og overordnet bør denne oppgaven løses av det offentlige. Vi hilser derfor en nødvendig debatt i Leka kommune velkommen, og er i likhet med Hoff litt forundret over at ordfører Haug allerede nå tilsynelatende har konkludert i saken.

“I perioder er ressursene så presset at det er vanskelig for publikum å få bistand.”

Lørdag kunne VG fortelle at politiet på landsbasis må slanke vekk 360 stillinger for å få råd til nødvendig investering i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). 180 millioner kroner må ifølge avisa finnes innenfor opprinnelige budsjettrammer. Samtlige politidistrikt vil bli berørt. Politimester Trond Prytz bekreftet i gårsdagens NA at også Nord-Trøndelag må finne midler til IKT-investeringene.

For bare drøye to måneder siden gikk politimesteren ut og fortalte av Nord-Trøndelag politidistrikt trenger 50 nye stillinger fram mot 2020. For å få på plass tilstrekkelig vaktmannskap i en døgnkontinuerlig turnus, trengs det 20 stillinger alene. Med de siste dagers signal fra Politidirektoratet, kan det virke som om Prytz og Nord-Trøndelag kan skyte en hvit pil etter flere stillinger.

Vi etterlyser justisminister Storberget i denne saken. Hva tenker han i sakens anledning? Er det slik at han har instruert Politidirektoratet og gitt klar beskjed om at budsjettrammene ikke økes? Vi vet ikke svaret, men vi er sikker på at det er behov for politisk engasjement i denne saken. Faktum er at Nord-Trøndelag og Namdalen allerede er presset i forhold til bemanning. I perioder er ressursene så presset at det er vanskelig for publikum å få bistand.

Vi synes det er underlig at investering i nødvendig ITK-utstyr skal redusere politiets mulighet til å ha flere politifolk på jobb. Det normale hadde vært å øremerke ekstrabevilgninger til dette formålet, og videreført den politikken de rødgrønne har stått for siden siste valg. Nemlig flere synlige politifolk og flere stillinger til politidistriktene.

Med bakgrunn i politimester Prytz sine signaler før jul, om behovet for flere stillinger, kan det nå synes som om administrasjonen på Steinkjer er så lamslått at de ikke gjør tilstrekkelig anskrik. Skal vårt distrikt ha nok ressurser, og bidra til politisk engasjement i forhold til økte budsjettrammer, må politiet selv være tydelig i sine behov. Det må på en troverdig måte tydeliggjøres hva konsekvensene blir dersom antall politifolk på jobb reduseres.

Distrikts-Norge trenger høy temperatur på denne debatten. «Kjøttvekta» har i altfor mange sammenhenger vippet i retning av sentrale strøk, Utrykningspolitiet, Kripos og Økokrim. Det må bli slutt på at distriktspolitiet stadig rammes. For innbyggerne i Nord-Trøndelag er utegående politi, og tilstrekkelige etterforskningsressurser, fundamentalt og særs viktig. Nedbemanning må være helt uaktuelt.

«Vi regner med at de mannlige ordførerkollegene støtter dette?»

Torsdag denne uka skal Helse Midt-Norge vedta høringsdokumentet som skal ut til en rekke kommuner og institusjoner. I god tid før styrebehandling 24. juni skal det offentlige Midt-Norge og noen interesseorganisasjoner si hva de mener om kursen helseforetaket legger opp til. Det er lenge siden det har vært gjennomført en så viktig høringsrunde i vår region.

Nettopp derfor er det særs viktig at blant annet kommunene i Namdalen samarbeider godt i forhold til sine høringsuttalelser. Optimalt bør kommunene arbeide med et høringssvar, der de framfør et tydelig, saklig og velbegrunnet synspunkt i forhold til organiseringa av sykehusene i tiårene som kommer. Det beste hadde vært om de 24 kommunene i Nord-Trøndelag hadde stått hundre prosent samlet i denne saken.

Vi savner for så vidt flere klare og sterke stemmer i debatten. De kvinnelige ordførerne i Namdalen har markert seg på en seriøs og konstruktiv måte, og vektlagt at det er nødvendig med fødeavdeling og akuttfunksjon både i Namsos og Levanger. Vi regner med at de mannlige ordførerkollegene støtter dette, men det hadde ikke skadet om flere satte trykk på arbeidet med offensivt lobbyarbeid i sine parti, mot storting og regjering.

Vi ønsker at politikerne jobber politisk med denne saken. For oss er det nemlig litt uklart hva regjeringa og helsestatsråden vitterlig mener om kursen Helse Midt-Norge legger opp til. I den siste regjeringserklæringa sies det at lokalsykehusene skal bestå, men både erklæring og praktisk politikk fra regjeringshold er såpass uklar at det er nødvendig å tvinge fram synspunkter fra de rødgrønne som sitter med makta.

Det er viktig både for Helse Midt-Norge, de andre helseforetakene, kommunene og ikke minst innbyggerne å få avklart hva helseministeren virkelig mener. Overordnet har vi tro på at hun visker styreleder Kolbjørn Almlid signalene i øret, men i denne debatten bør statsråden bidra positivt med å avklare hva nasjonal politikk virkelig er.

Svaret bør etter vår mening være enkelt: At fødeavdelingene og god akuttfunksjon skal bestå både i Namsos og Levanger!

De siste ti-årene har toppidrettsutøvere inkludert mental trening i sin hverdag. Alle OL-utøverne i dag har jobbet med hvordan de kan bruke tankene best mulig for å ta ut eget potensiale og oppnå best mulig resultater. For noen er det nettopp den mentale treningen som gjør at ”det umulige” blir mulig!

Den 2. mars blir det mulig for ”vanlige folk” å komme for å lære seg Tanketrening i Namsos, nærmere bestemt i Namdalshagen! Tanketrener Birgit Semundseth, som har undervist flere tusen nordmenn i tanketrening vil lære bort verktøy og metoder som kan tas i bruk for å oppnå resultater som er viktig for de som ikke er med i OL! Tanketrening kan brukes bl.a. for å skape bedre resultater innen business, helse og relasjoner.

Hvert eneste menneske kan trene seg opp i å bruke mer av egen kapasitet! Hver eneste bedrift har et uutnyttet potensiale! Birgit Semundseths foredrag og praktiske kurs i hvordan vi kan bruke tankene våre til å skape bedre resultater, tilfører norske bedrifter økt ytelsesevne og en positiv kultur som påvirker både resultater og kollegial samhandling!

Birgit er kjent for å gi sterk inspirasjon, mange aha- opplevelser, økt forståelse og ønske om å bruke egne ressurser bedre. Latteren sitter løst og Birgits nordnorske friskhet smitter over på tilhørerne! Ved bruk av praktiske øvelser lærer deltakerne å bruke tankene slik at en lettere tiltrekker og realiserer det en virkelig vil. Birgit Semundseth har lenge arbeidet med menneskets store potensial.

Opplev hvordan du selv kan få en bedre hverdag, så vel i karriere- sammenheng som i privatlivet
Kurset passer for både privatpersoner og bedrifter.

Dere inviteres herved til å delta på dette unike kurset som gir kursdeltakerne gode og praktiske verktøy for å skape ønskede resultater.

Tid: tirsdag 2.mars kl.18.00 – 22.00
Sted: kantina i Namdalshagen

Ordinær pris kr. 998,- inklusiv arbeidshefte og visuelt online vision board (måltavle). Alle bedrifter får volumrabatter ved kjøp av 5 eller flere billetter. Ta gjerne kontakt for tilbud til din bedrift!

Påmelding innen 1.mars kl.12.00 til: H2 ellemelle, Amfi Namsos,
mail firmapost@e-m.no eller mobil 402 12 708

Selskapet Rørvik Eiendom AS vil i løpet av våren legge fram konkrete planer i forhold til realisering av et hotellprosjekt vegg i vegg med Norveg. Går det som planleggerne legger opp til vil et hotellkompleks i tre etasjer med 50 rom bli en sentral møteplass i kystbyen Rørvik. Vi hilser planene velkommen og tror dette er ei utvikling Ytre Namdal trenger.

Kystmuseet Norveg har gitt Rørvik og Namdalen en ny dimensjon, men potensialet er langt fra utnyttet godt nok. Selv om det også i dag er overnattingsmuligheter på Rørvik, er det ikke optimalt at byen har minimalt med tilbud når det gjelder seminarer, kurs og større arrangement. Et hotell kan i så måte løfte Norveg og kystbyen.

Det er Norveg-arkitekt Gudmundur Jonsson som er engasjert av planleggerne. Det vil kunne bety at Norveg og Søsterskipet blir supplert med et tredje monumentalt bygg i en stil som vil bli lagt merke til. Forhåpentligvis et landemerke som gjør det interessant for reisende å stoppe opp. Ikke minst er det spennende å kunne utvikle samarbeidet Norveg allerede har med hurtigruteselskapet – både i forhold til turisme og næringsliv. For handelsstanden i Vikna bør slike utsikter være forlokkende.

Vi håper at utspillet om et nytt hotellprosjekt blir mottatt på en positiv måte. Selv om det kan bety økt konkurranse for Kysthotellet og andre aktører, tror vi at en forbedret overnattingskapasitet samlet kan bety vekst for aktørene innenfor bransjen. Faktum er at det for tida er problematisk å skape større aktivitet fordi det ikke er tilstrekkelig og god nok kvalitet på overnattingstilbudet i regionen.

I likhet med Rørvik, trenger også Kolvereid et forbedret tilbud. Planene til Rørvik Eiendom bør i så måte kunne være et prosjekt regionen Ytre Namdal kan gi sin fulle støtte. Parallelt med planene har Museet Midt og daglig ledelse ved Norveg signalisert at det er nødvendig med utvidelser ved anlegget. Greier museet, hotellplanleggere og regionen å samarbeide kreativt og framtidsrettet, vil et nytt hotell på sikt bli en svært verdifull tilvekst på mange områder.

Sett fra vårt ståsted er det å håpe at det politiske flertall i Vikna hilser planene velkommen, og at det blir fokusert på mulighetene – ikke problemene. En rask og god kommunal saksbehandling må på plass til beste for totaltilbudet i Ytre Namdal.

Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) har frekkhetens nådegave. Etter å ha kuttet vinterferien hevdet han at det ikke er mangel på politisk vilje med tanke på å sikre nok kraft og lik strømpris i hele landet. Hvordan er det mulig å unnlate å gjøre noe med den usosiale ordninga da, herr statsråd?

NAMSOS: I begynnelsen av denne uka førte jeg en til dels harmdirrende lederkommentar i pennen.

På vegne av innbyggerne i Namdalen og Midt-Norge slo jeg fast at representantene på tinget og i regjering langt på veg viser oss en kald skulder i kraftdebatten.

I det lengste hadde jeg håpet at «provokasjonen» og det nasjonale trykket ville føre til handling.

Men der tok jeg kraftig feil.

Ansvarsfraskrivelse

I stedet for handling blir vi servert en ny runde med ansvarsbeskrivelse.

«Det står ikke på politisk vilje. Målet er at vi et stykke fram i tid skal ha ett prisområde i hele landet, men det vil ikke skje før vi har et linjenett med god nok kapasitet», sa olje- og energiminister Riis-Johansen (Sp) torsdag.

Samtidig smilte han bredt og innrømmet at det ville vært god Senterparti-politikk å sørge for utjevning for oss som bor i Midt-Norge.

Frekt? Ja, kanskje – eller er det rett og slett et nytt eksempel på at Sp-statsrådene og SV-statsrådene må danse etter Ap og Stoltenbergs pipe, uten å kunne utøve egen politikk?

Jeg lever ikke i den tro at hver enkelt minister kan agere etter eget forgodtbefinnende, og unnlate å drøfte sentrale avgjørelser med kollegiet. Det er greit.

Men det blir mer og mer tydelig at handlingslammelsen preger noen departement. I dette tilfellet Olje- og energidepartementet.

Ifølge Riis-Johansen er det altså umulig å beslutte politisk at landet skal få ett prisområde, og dermed lik strømpris – før linjenettet er utbygd.

Hånda på rattet?

Det kan virke som om Riis-Johansen sitter i regjeringslokalet og venter på at Statnett skal bygge ut når de sjøl mener at det er lønnsomt.

Uten at eiere og politisk ledelse skal påvirke strategi, utvikling og tempo på samfunnsbygginga.

Er det ikke statsråden som er generalforsamling og «eier» av Statnett?

Jo da, det er det.

Statnett er et statlig foretak, stiftet av Kongen i statsråd og heleid av staten – deg og meg, Stortinget og regjering.

Nettopp derfor blir det så frekt av Riis-Johansen å hevde at det ikke står på politisk vilje.

I flere runder denne vinteren har vi opplevd til dels lange og tøffe kuldeperioder. I Namdalen er det målt mer enn 40 minus på det verste.

Like sikkert som vi må sprengfyre og kle på oss med både ull og termodresser – like sikkert kommer debatten om krafttilførsel, prisområde, lik nettleie og til slutt nasjonal lik og sosial innrettet pris på kilowattene vi er dømt til å forbruke.

Men de gode løsningene uteblir, dessverre.

Rådyr strøm

Vi må ha strøm. En basal tjeneste for å holde private hjem, skoler, sykehus, gamlehjem og for eksempel næringslivet i gang.

Denne uka har vi i Midt-Norge betalt fire til fem ganger høyere pris enn sentrale strøk av landet.

Hvorfor er det slik?

Forklaringene er ikke enkle, de er direkte infløkte – men alt i alt synes jeg det er på tide å ansvarliggjøre de som har skyld i elendigheten.

Til sjuende og sist blir det politikerne som må ta ansvar for dagens situasjon.

For cirka 20 år siden vedtok Stortinget at kraftmarkedet skulle styres av markedet. Det la grunnlaget for en ordning med fem ulike prisområder i landet, og en pool-ordning som i disse dager gjør sitt til at vi eksporterer strøm til Sverige og dyr strøm til Østlandet, mens vi sjøl både har mangel på kraft og må betale firegangen mer enn beboere i hovedstaden.

Vi snakker altså om gamle synder.

Troen på at markedet skulle regulere markedet til beste for innbyggerne, var sterkt overdrevet.

Feilene som ble gjort kan dagens regjering og storting gjøre noe med, spesielt hvis det har seg slik Riis-Johansen hevder: det står ikke på politisk vilje?

Kraftfulle damer

Tidlig i januar fortalte vi i NA om to godt voksne damer fra Namsos som tok til motmæle.

Elisabeth Laila Sævik og Grete Aasebøstøl ga den vanlige «mann og kvinne» et ansikt og gjorde det klart at nå måtte innbyggerne opp på barrikadene og aksjonere.

Hvorfor lyttet vi ikke til aksjonskvinnene? De hadde og har helt rett. Dagens prissystem og kraftpolitikk er dypt urettferdig og usosial.

Mens gradestokken snek seg nedover og folk flest betalte blodpris for strømmen, møtte bare en håndfull namdalinger opp da kvinnene ønsket å stifte «Folkeaksjonen for en rettferdig strømpris».

Det er både synd og skam at ikke flere stilte opp og ga aksjonen tyngde og oppmerksomhet.

Samtidig greier jeg ikke helt å slippe tanken som stadig visker meg i øret noe sånt som at «slike kvinner vil Norge ha».

Mens protestene mot pris og kraftpolitikken har blitt en nasjonal sak denne uka, var det to eldre, kloke og engasjerte damer i Namsos som tok bladet fra munnen lenge før resten av nasjonen våknet.

Egentlig liker jeg å tenke at det var Elisabeth Laila og Grete som startet kampanjen, og så håper jeg statsminister Stoltenberg og hans mannskap slutter å vise sin kalde skulder – og heller rensker øregangene og lytter når slike flotte damer taler?

Kort sagt: Kast deg på barrikadene du også, vi kan ikke akseptere at landet styres av handlingslammede kraftpolitikere.

God helg!